Minimalen kortfilmfestival:

Ramaskrik

Ramaskrik gir en forsmak på høstens festival, med et knippe internasjonale kortfilmer under det stolte banneret horror. Folklore, parodi og true-crime gjør alle opptredener, med det felles prosjektet å traumatisere publikum. Noen med mer suksess enn andre.

Publisert

La Luz (Lyset)

En liten landsby har inngått en fredspakt med skapninger fra havet. Hvert 25. år skal alle lys i landsbyen slukkes, og freden vil bestå. Men hvis et lys forblir tent, vil det anses som en invitasjon. La Luz er en stilfull film som skaper en tidløs skrekkatmosfære med smakfull lyssetting og trykkende, innestengt kameraføring. Trolig inspirert av klassiske Lovecraft-fortellinger (The Shadow over Innsmouth, noen?) er stemningen i denne filmen eventyraktig på klassisk vis. Lik gamle sagn som ofte skal oppdra barn til å oppføre seg, er La Luz også en fortelling til skrekk og advarsel. Og advarsler er som kjent mye mer moro å bryte enn å adlyde.

Voyeur(s)

Bærer av den alltid tvilsomme betegnelsen «basert på en sann historie» finner Voyeur(s) sted på et lite motell (eller er det hotell?) hvor eieren har kikkehull bygd inn i takene. De ulike skjebnene i motellet, og spesielt den som tilhører et par doplangere, blir kjernen av historien. Stilisert uttrykk og tålmodig tempo bærer filmen langt, men ikke helt til veis ende. En noe klumsete moralisering på slutten fremstår som mer selvtilfreds enn innsiktsfull og undergraver dessverre helheten i en visuelt meget vellaget film. Spenningen er på sitt mest intense når seeren plasseres i den ubehagelige posisjonen det er å se ting det ikke er ment at man skal se. Intensiteten i filmens beste scener evner dessverre ikke å bære den til triumf.