«Satte spor» er en showstopper
Abakusrevyen er gjennomført, morsom, og har laser. Den er alt det en revy skal og bør være.
Årets Abakusrevy har fått navnet Satte spor, og handler om å se tilbake på de valgene som førte dem til konsulentyrket. Der havner de naturligvis alle til slutt, fordi linjeforeningen bak revyen er Data- og kommunikasjonsteknologi. Temaet er en løs tråd som binder sammen alle sketsjene, men ikke på en overtydelig måte som skal hamre inn et budskap. Dette er en revy som setter underholdning som førsteprioritet.
Sketsjene er en god blanding av mye variert, fra drikkepress i fadderuka til hieroglyfiske dickpicks. Tematisk sett er det ganske løst, men at valgene man tar gjør deg til den personen du blir er såpass åpent at nesten alt kan flettes inn. Hva alle sketsjene har til felles er at de er godt skrevet, tettpakket av vitser, og konsise. De fleste har også en uventet twist, så når du tror du vet hva som kommer må du tro om igjen. Ingenting blir langdrygt og salen er konstant offer for høye latterutbrudd.
Les også: Pixar går tilbake til sine glansdager med «Fremad»
Forestillingen starter sterkt med en forklaring av sikkerhetsrutiner til åpningsmelodien til musikalen Waitress, og flere nikk til Broadway skal det bli. Hver sang er en nydiktning av en kjent musikalmelodi, fra Legally Blonde til Hamilton. Det er gjennomført og ikke minst imponerende, fordi mange av dem inneholder lange toner som de på scenen kommer seg overraskende bra ut av. Særlig siste sang før pause imponerer. Det er en sang kalt «Min hemmelighet» som omhandler at ingen konsulenter egentlig kan programmere, satt til «Defying gravity» fra Wicked. Det er originalt, energisk, og er sterkt nok til at det kunne ha vært et avslutningsnummer, men heldigvis er vi bare halvveis.
Det er vanskelig å trekke fram gode numre, enkelt og greit fordi alle var solide. Fra første akt sitter likevel «Den praten» og «Den identitetskrisa» sterkt i minne. Førstnevnte om en sønn som kommer ut som hvit til sine foreldres forferdelse, og sistnevnte om hvordan bli heterofil ved å holde en øl og se på en fotball sprette over scenen. Det er underholdende og dras akkurat lengre enn man forventer, og sparker alltid oppover. Et annet god eksempel er «Da vi ble ferska» fra andre akt, som viser to politibetjenter som spiller good cop/bad cop for å få en mistenkt til å tilstå. Man tror man vet hvor det går, men så sklir det over i et uventet familierollespill. Det er morsomt og overraskende, og publikum elsker det.
Det er tydelig at alle på scenen har øvd mye, fordi kjemien er god og alt sitter som det skal. Energien er på topp i alle numrene, og det synes at de elsker å opptre. Skuespillerne har god komisk timing, og er overbevisende i hver sketsj. Dansenumrene er godt flettet inn i helheten og er heller ikke fri for komikk, for å ikke å nevne selve dansingen som er både godt gjennomført og godt koreografert. Skuespill, sang, dans - det skorter ikke i noen ledd. Bandet er en viktig bidragsyter til den gode energien, og holder stemningen oppe mellom hver sketsj. De spiller veldig godt og har valgt seg et nostalgisk utvalg musikk som treffer publikum rett i hjerterota. Det blir til og med utbrudd av allsang når de spiller introsangen fra Fraglene.
Les også: Det kan bli dyrt å glemme regningen fra Lånekassen
Ettersom dette er Data- og kommunikasjonsteknologi er det heller ikke overraskende at det tekniske nivået er høyt. Særlig i sketsjen «Det politiske vennskapet», hvor Lan Marie Berg fra MDG og Frode Myrhol fra FNB poster fiendtlige statuser om hverandre på Facebook, er samspillet mellom teknologi og mennesker klokkerent. Skjermen skriver og sletter i takt med at skuespillerne synger, og bandet spiller. Effekten styrker sketsjen og viser det gode samspillet mellom alle bidragsyterne i revyen. Når man snakker om det tekniske må selvsagt også laseren nevnes. Den brukes flittig og sprer spennende lys over salen, og ser rett og slett imponerende ut.
Håndverket er heller ikke noe dårligere, og både rekvisitter og kostymer er godt utført. Kostymene til fellesnumrene er enkle, men originale og gir en fin samlet effekt på scenen. De særskilte kostymene, som det av en fleshlight og Buzz Lightyear ser så profesjonelle ut at man kunne kjøpt dem i en butikk. Rekvisittene hever og utfyller sketsjene, og ser også stilige ut. Det er tydelig at det har vært god kommunikasjon i alle ledd, fordi alt henger sammen og bidrar til å heve nivået og glede publikum.
Sketsjen «Det Dusken glemte» må også trekkes fram, om enn bare for igjen å beklage for at vi ikke fikk anmeldt Abakusrevyen i fjor. Godt å se at det ble tatt med humor, og så håper vi at de blir mer fornøyd med oss i år. Vi er i hvert fall veldig fornøyd med årets Abakusrevy.
Les flere anmeldelser av revyer, film og musikk her!
