Smart naken debutant

Ane Barstad Solvang, Dum naken (roman)

Flamme Forlag, 180 sider

Dum naken er omfattende. Den er ikke lang, men favner bredt. Vi følger Silje, som sloss med med selvforakt, seksualitet, klamydia, frihetstrang og trygghetsbehov i en mannsdefinert verden. Det kunne blitt en av mange debutromaner om å være ung voksen, men formen gjør boka unik.

Boka åpner ved Kringsjå studentby i Oslo, der hovedpersonen Silje bor for sommeren. Hun er egentlig fra Porsgrunn, men orker ikke dra tilbake. Derfor sitter hun i studentleiligheten til Thomas, som hun glir inn i et slags forhold til. Silje liker ikke engang Thomas, hun vil bare ha et sted å gjemme seg fram til høsten. Da skal hun tilbake til London, med storbyliv, skrivekunststudier og selvrealisering.

Dum naken fortelles kronologisk, med noen tilbakeblikk. Vi går fra sommerferien i Oslo, til studiene i London og videre til julefeiring i Porsgrunn. Sistnevnte inneholder noen av mine favorittsetninger, beskrivelsene av Grenlandslandskapet. Boka avsluttes med en epilog. Jeg var først redd epilogen skulle overforklare romanen – men nei. Epilogen bruker dikt, skildringer og tankestrøm for å drøfte romanens tankegods. Her går boka fra å være god til å bli veldig god, Solvang kler å frigjøre seg fra narrativet. Jeg lurer på om jeg hadde likt om hele boka var skrevet sånn, eller om det hadde blitt for intenst.

Dum naken handler om å ville bli selvstendig. Behovet – og angsten – for å rive seg løs, får Silje til å søke trygghet hos Thomas. Han fremstår som et reelt sjarmvakuum, med romantisert alkoholisme og påtatt kvinneforakt. Silje baler med selvforakt, forakt for egen kropp (kjøtt) og seksualitet, terrorfrykt og annen angst. Alt røres sammen til en kvalmende, gråbrun suppe. En mannsdominert verden dirrer i grunnvollene, understreket av referansene til Ibsen, Hamsun og Bukowski.

Vi har mange litteraturdebutanter i Norge, ikke minst på Flamme Forlag. Det er i utførelsen at Solvang skiller seg ut – språket er en fest. Porsgrunnsdialekta virker helt naturlig i skriftlig form, ikke som et språkpolitisk debattinnlegg. Dialekta er en essensiell del av Dum naken og er med på gjøre romanen særegen.

Solvang tidligere gitt ut en tegneserie på No Comprendo Press. I slutten av boka er det åtte malerier signert forfatteren. De fungerer som illustrasjoner, men også på egen hånd. Dystre, tomme, stort sett urbane landskaper fra førstepersonperspektiv. Menneskene er anonyme eller truende, med unntaket av hovedpersonen, som stirrer ut i natta. Jeg er glad de ble trykket i farge, og skulle gjerne sett dem i full størrelse.

Hadde fortellinga blitt gjennomført annerledes kunne Solvang blitt atter en debutant – flink, men forglemmelig. Språket, maleriene og epilogen bidrar løfter den gode boka opp fra debutanthavet, og gjør den til en særegen og minneverdig roman.

Ane Barstad Solvang sin søster er medlem av kulturredaksjonen i Under Dusken.