Sola glimter gjennom skylaget
Arkitekt- og designrevyen har energiske framførelser og dyktige skuespillere, men sliter med lunke premisser.
Der sola aldri skinner, den fjerde arkitekt- og designrevyen i rekken, byr på lett samfunnskritikk og underholdning, med mye god energi og skuespillerøyeblikk. Dessverre blir en del sketsjer litt for strukket ut og noe av momentet ebber ut uten noen ordentlig punchline. Revyen byr på flere originale ideer, men feiler til tider å følge dem opp.
Revyens premiss er rett og slett arkitektur- og designstudentenes uvillighet til å bli oversett som en del av Gløshaugen lenger. De føler de har endt opp nettopp der sola aldri skinner. Både start- og sluttnummeret bryner seg på dette temaet. Temaet er løst, med de fleste sketsjene som heller følger et generelt student-tema. Her besøkes kjente og prøvde revytemaer, som eksamen, Samfundet og bussproblematikk, samt hyllest og kritikk av linjeforeninger. I tillegg treffer de en del linje-spesifikke temaer, som publikum virkelig setter pris på. Vi snakker sketsjer om å få praksisattesten godkjent, så vel som parodier av spesifikke forelesere. Internhumoren flyr over hodet på anmelder, men publikum ler seg halvt ihjel.
Les også: Nablarevyen er en god tur gjennom tiårene
Sketsjen «Jobbintervju» er en av revyens toppunkter. Med god timing, ansiktsuttrykk og replikker på plass leverte Rikke Skindlo en solid framførelse som får latteren til å sitte løst hos de fleste. Andre slike sketsjer inkluderer «Eg likar det», hvor pop- og rappesanger oversettes til nynorsk, «Eksamensfaen», hvor en gutt bråker under eksamen og «Et vakkert sinn», som viser diskusjonen mellom engelen og djevelen over skulderen til en eksamenssensor.
Bandet leverer solide tonesettende momenter og bakgrunnsmusikkøyeblikk. Som bakgrunn i og innslag mellom sketsjene leverer de originale og godt framførte musikalske innslag. Det er derfor noe skuffende når de kommer til ouverturen. Den er solid framført, men mangler fortsatt litt av wow-faktoren de byr på under resten av revyen. Sangnumrene er veldig underholdende, med bandet som holder tritt med ganske imponerende sangere og gode dansere. Koreografien er god, med mange imponerende formasjoner, og blir framført på en energisk og synkron måte. I sin helhet lager sangnumrene god stemning og underholder.
Les også Marin Teknikks Mi(d)t-Revyen er en revy i vorsspielklær
Scenen er satt opp på en enkel måte, en svart vegg med noen dører i. Skuespillerne utnytter scenen på en original og dynamisk måte, og løper inn og ut av dørene med kostymeskift og full pakke. Rekvisittene er kvantitative og kvalitative, som kanskje kan forventes av denne gruppen studenter. I tillegg er flere av sceneoppsettene ambisiøse og effektive, som virkelig gir følelsen av verdenen revyen befinner seg i.
Gjennom hele revyen er det høyt energi- og stemningsnivå, og imponerende ferdigheter blir vist fram. Dessverre er mange av sketsjene litt for langstrakte, og noen av punchlinene noe forutsigbare. Både scenografi, band og skuespillere er på plass, så man enser at med litt mer finpuss kunne denne revyen blitt en slager. Heller fikk vi en forestilling holdt oppe av morsomme skuespillere, flinke musikere og dyktige scenefolk. Heldigvis er overnevnte såpass dyktige at det resulterer i en underholdende forestilling.
Du kan lese flere revy og kulturanmeldelser her
