Sparker oppover

Hvem sa hva? fra 2018 handler om språklige kjønnsforskjeller. Uri begynte språkprosjektet for drøyt ti år siden, ved å klippe ut de avisartiklene som tydeliggjorde hvor stor forskjell det er i omtalelsen av kvinner og menn i media. Dette prosjektet har resultert i en interessant, morsom og ikke minst viktig bok.

Boka er delt inn i to deler, der den første delen tar for seg forskjeller på hvordan kvinner og menn snakker. Den andre delen tar for seg forskjellen på hvordan kvinner og menn blir omtalt i litteratur, media, ordbøker, i offentligheten og privat. Hvorfor er det noen som kaller litteratur skrevet av kvinner «kvinnelitteratur»? Hvorfor mener enkelte kjente, norske mannlige forfattere at litteratur skrevet av kvinner er uinteressant? Og hvorfor er det så få kvinner som vinner priser og blir anerkjent?

Det er ikke meningen at man skal få svar på alle disse spørsmålene i Hvem sa hva?, baktanken er nok heller at leseren skal reflektere rundt sin egen språkbruk. For språkbruken vår, den er ganske tydelig kjønna. Og språk kan bidra til å endre holdninger. Et eksempel Uri trekker fram er ordet voldtektskultur. Et begrep som har blitt tatt i bruk for å sette ord på et fenomen som preger den kulturen vi lever i.

Uri utelukker ikke en eneste detalj, og hun vet å sparke oppover. Den avdøde språkforskeren Otto Jespersen får gjennomgå for sin sexistiske og synsete forskning, det samme gjør språkviterne Finn-Erik Vinje og Sylfest Lomheim. Dette tilfører boka energi og humor, nettopp fordi Uri sikter og treffer så godt.

Blant navn verdt å nevne, trekker Uri fram Simone de Beauvoir, Siri Hustvedt, Toril Moi og Sigrid Sollund som viktige stemmer og bidragsytere. Og Uri sier selv: Hvis ikke kvinner skriver om kvinner, er det ingen som gjør det. Det er forfriskende å lese sakprosa som er såpass representert av det annet kjønn, men det skulle vel bare mangle. Eller?

Helene Uri kommer til Litteraturhuset 6. februar.