Stemningsfull Dybdahl i Nidarosdomen

ANMELDELSE: Det skal ikke mer enn en gitar eller et flygel til. Thomas Dybdahl klarer seg strålende uten band og hans vokal resonerer fantastisk i Nidarosdomen

Publisert Sist oppdatert

Dybdahl kommer ruslende inn fra siden, med gitaren om halsen. Nidarosdomens klang setter sitt preg på musikken og farger den fra de første, forsiktige gitartonene på introen til «But We Did». Nidarosdomen er fylt til randen, blå spotter lyser opp søylene som leder opp til scenen foran Steinmeyer-pipene. De males med blått og hvitt lys som danner et nydelig mønster opp mot glassmaleriet.

Fakta

Radio Revolt: Live

Live er Radio Revolts eget konsertmagasin, og kan høres hver torsdag kl. 18.00 på Radio Revolt, eller når som helst på nett. Live informerer deg om alt som skjer ved Trondheims konsertscener og bringer opptak av konsertene til deg.

Følg Live på Facebook og Instagram.

I en nedstrippet versjon av «Party Like It´s 1929» fra albumet Waiting For That One Clear Moment får Dybdahl vist hvor godt han behersker gitaren. Dette er første, men ikke siste gang. Det er virkelig de kompliserte gitarfraseringene og rytmene som skiller han fra majoriteten av singer/songwriterene.

Publikum får et mer personlig forhold til musikken da nesten hver låt blir introdusert med en liten fortelling om hvor og når låten ble til, følelsene rundt og hvor inspirasjonen ble hentet fra. En låt ble skrevet i et boblebad på taket av et hotell, en annen ble til etter å ha sett Stavanger Symfoni Orkester. Det er ikke bare musikk publikum får servert i Nidarosdomen, de får også innsikt.

Vi er innom alle albumene til Thomas Dybdahl i løpet av konserten og får i tillegg en smakebit på en ny låt, «Under The Wheel». Dybdahl forteller at låten ikke er ferdig, og at den ikke blir det før man har spilt den litt for folk. «Kanskje den er ferdig etter ikveld» forteller han. Låten er i kjent stil og hvis dette er et innblikk i hva som kan forventes av Dybdahl fremover så er det bare å glede seg.

Vokalprestasjonene skal absolutt ikke skyves under teppet. Han viser gang på gang hvor god kontroll han har over stemmebåndet, med sømløse overganger fra den myke stemmen til lyse falsetter. Han er heller ikke redd for å gi på. Gitarsoloen i «One Day You´ll Dance For Me» blir byttet ut med en vokalsolo og tonene fra Dybdahl resonerer fantastisk gjennom Nidarosdomen.

Låtene til Dybdahl holder seg stort sett innenfor gitte rammer, så konserten har ingen klare topp- og bunnpunkter. Hans evne til å tone det opp og få gitarspillet til å høres ut som flere gitarer, eller skru det ned til kun det mest nødvendige gjør konserten spennende selv der han står alene. Et naturlig høydepunktet kommer likevel under «From Grace», «Cecilia» og «Someday You´ll Dance For Me New York».

Mot slutten av konserten sier Dybdahl forsiktig at han er åpen for ønskelåter fra salen, han sier han skal prøve så godt han kan. Det blir helt stille før en jente nesten helt fremme ved scenen forsiktig spør om han kan spille «U». En usikker, men smilende, Dybdahl stemmer om gitaren. Han fremfører en ikke feilfri, men likevel perfekt versjon. Han får stående applaus etter avslutningslåten «Still My Body Aches» før han kommer ut igjen og fremfører «City Lights». Kvelden er komplett tross en litt treg start.

Hør alle låtene som ble spilt på konserten i går.

Powered by Labrador CMS