Trondheim Calling: Emir

Da jeg ankom Emir-konserten på Diskoteket hadde jeg ett spørsmål i baktankene: Er dette fortsatt Sushi, eller er det noe helt eget? Til nå har det bare kommet ut to singler fra den nysignerte artisten, som ikke er nok til å dømme ut ifra.

Etter en kjapp intro blir vi servert låta «Flaske» som ikke er utgitt enda, og det er tydelig at klubbstemninga er der i det tettpakkede lokalet. Scenen bidrar desverre ikke med så mye annet enn vokal, og jeg kunne håpet på litt mer flare i framtredenen.

Videre serveres «Du Vet» og det er fortsatt litt svalt fra kveldens vert. Det virker som han konsentrerer seg mer om å treffe tekstlinjene enn publikum. Refrenget løsner derimot litt opp, og skaper en god dansestemning i folkemengden.

Den desidert største hiten, «Faller», runger godt med en skitten bass som får den smale scenen til å riste, og publikum såvel. Scenetilværelsen blir mer tydelig når Emir går fra å ha et hengende hode til å flytte oppmerksomheten mot tilskuerne.

Til slutt kommer sistutgitte «Alltid», og Emir faller litt tilbake i sin egen verden i starten. Litt ut i låta kommer det seg igjen, og dansegleden er til å føle på.

Det avsluttes brått der, og med de fire låtene er settet ferdig. Jeg har hørt mye på de to singlene som er ute, og de to låtene jeg fikk i tillegg til dem strekker ikke helt til for å svare på spørsmålet jeg kom med.

Det jeg trenger er å se en mer forseggjort konsert for å vite om Emir er noe å følge med på, eller om det bare er å håpe på mer av SushixKobe. Dette klarer ikke å overbevise meg. Det hadde kanskje lønt seg å få pumpet ut noen flere låter før man prøver seg på et gig.