Virkelighetssjekk gir en sterk revy

Med godt band og smarte sketsjer leverer EMIL og Smørekoppens «Reality Check» et fengende show.

Tekst: Sofie Olaisen, Cathrine Solemslie Sæther

«Reality Check» sparkes i gang med dansebandblues som forteller det livlige publikummet at det er på tide å finne setene sine. Deretter braker det løs med et effektfullt åpningsnummer til Hairsprays «You Can’t Stop the Beat». Her blir vi introdusert til revyens tema ved at vi blir med på virkelighetssjokket til ferske studenter i sitt første studieår. En artig gjennomgang av sikkerhetsrutiner for fadderuka kommer etterpå, og showet er godt i gang.

Temaet er altså reality check – hva som påvirker og bestemmer hvordan vi oppfatter vår virkelighet i dagens samfunn og studenthverdag. Temaet er litt bredt, men det skaper et helhetlig konsept for revyen. Det er best gjennomført i overraskende avslutninger, ofte til god komisk effekt, som gjør at publikum kontinuerlig må reorientere seg om hva sketsjene egentlig handler om. Utenom det kommer temaet godt fram i sangen om nettroll på Facebook, sketsjen «Alt for likes» samt «Livet etter» som bruker reality-tv som en videre tolkning av reality check.

Numrene i revyen er preget av mange smarte ideer og gode innfallsvinkler på klisjeer som for eksempel den klassiske nerdesketsjen. Blant våre favoritter er «Likestillingstango» som både er svært godt framført musikalsk og er et kult og samfunnskritisk spill på originalsangen «Cell Block Tango» fra musikalen Chicago. Sketsjen om lesesal er både visuelt og musikalsk stilig, men den kunne vært halvparten så lang. Dette er to nummer som vi gjerne skulle sett igjen på Revykavalkaden i mars. Skuespillerne er stort sett dyktige, selv om det musikalske kunne vært enda mer presist. Generelt er bandet imponerende sterkt med et godt musikkutvalg som fenger publikum gjennom hele forestillingen og introduserer stemning og tematikk i kommende nummere.

Noen av sketsjene er likevel litt på kanten. Dette gjelder spesielt sketsjen som framstiller indøkere som sosser og dermed trekkes det helt uten skrupler en linje til ekstreme homofile stereotyper. Denne sketsjen kunne kanskje vært like morsom uten å lene seg på slikt. Det samme gjelder sketsjen «Inkluderende arbeidsplass» som også spiller på en litt for enkel og sliten humor knyttet til døve, blinde og stumme. Videre kunne noen sketsjer trengt finpuss, men ettersom dette var første visning tror vi dette er noe som bedrer seg til neste gang.

Det revyen gjør godt er å kommentere og framstille mye som er relevant og internt for de på Gløshaugen, men uten å gjøre det for internt. Slik klarer revyen å inkludere alle studenter i sin kritikk av for eksempel campussamlingen og deres satiriske fremstilling av Bovims NTNU-diktatur.

«Reality Check» er en gøyal og god linjeforeningsrevy. Under premieren var publikum definitivt fornøyd og veldig engasjert, men selv med mye tilrop lot ikke skuespillerne seg vippe av pinnen og gjennomførte et godt show. Med mange morsomme sketsjer og kreative innfallsvinkler leverer altså EMIL- og Smørekoppen en stødig revy med gode samfunnskritiske vinklinger.