Entreprenørskolen: – Et maraton i personlig utvikling

– Vi har som mål å utdanne Norges beste endringsagenter. Det vil si mennesker som ønsker å ta tak i utfordringer. 

Dette forteller universitetslektor Besart Olluri ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Entreprenørskolen er et toårig masterstudium som skiller seg litt fra de andre studiene på NTNU. Der andre stiller krav til karaktersnitt, stiller Entreprenørskolen heller krav til personlige egenskaper. 

For å få studieplass på Entreprenørskolen må du først levere en søknad bestående av blant annet motivasjonsbrev og CV. Deretter vil et utvalg av søkerne få tilbud om intervju. 

– Målet er at vi skal bli kjent med søkerne. Du må ikke ha startet en bedrift før, men greier du å vise at du er hardtarbeidende og kanskje har satt i gang noen prosjekter, så stiller du sterkt, sier Olluri.

Femteklassingene Herman Jørstad og Renate Thorstensen og fjerdeklassingene Aleksandra Høye og Karan Sandhu er fire studenter som har vært gjennom denne intervjuprosessen. De har alle ulike erfaringer med hvordan intervjuene utspilte seg. 

Høye forteller at det varierer veldig fra intervju til intervju hvilke spørsmål man får. 

– Jeg snakket med venner som også hadde søkt, og da var det veldig ulike ting vi hadde blitt spurt om på intervjuene. Noen må regne på hvor mange fly det er i luften akkurat nå, mens andre får spørsmål om hvilken superhelt de er. 

Syretestene 

Når du først har fått studieplass på Entreprenørskolen, er noe av det første som møter deg de beryktede syretestene. 

Olluri beskriver en syretest som én ukes sprint som går parallelt med vanlig undervisning. 

– Studentene jobber gruppevis med å finne et relevant problem som de skal forsøke å løse. Så skal de presentere det de finner ut for et panel bestående av gründere, næringslivsaktører og eksperter. 

LES OGSÅ: Høyeste valgoppslutning på fem år

Gjennom fem til seks slike tester i semesteret ender klassen opp med flere gode ideer de kan bruke som utgangspunkt for å starte en bedrift. 

For selv om det å starte en bedrift ikke er et krav på studiet, oppfordres dette sterkt. 

Thorstensen driver selskapet Menomed, som er en digital informasjonsplattform om overgangsalderen. Hun forteller at det å kombinere skole og bedrift kan være utfordrende. 

– Det handler om å være strukturert og kunne prioritere tiden sin. Man mister litt tid med venner, men det er man klar over når man begynner på Entreprenørskolen. 

Hun får støtte fra medstudent Jørstad. Han driver selskapet Tone, en enkel musikkavspiller for eldre med demens. 

– Samtidig er det så engasjerende med bedriften at man nesten ikke føler at det er jobb. Jeg prioriterer i hvert fall bedriften foran studier, sier Jørstad.  

Farvel fritid 

De fire studentene er ærlige på at arbeidsmengden på Entreprenørskolen er stor. 

– Det er en vits første uken på studiet at man skal kjøpe inn nye truser og sokker, for man har ikke tid til å vaske klær, forteller Thorstensen. 

Gjengen bekrefter at denne vitsen til en viss grad stemmer. Flere har merket at fritiden har blitt betydelig mindre og at det kan være utfordrende å få tid til å for eksempel møte venner. 

– Jeg var veldig giret på å møte vennene mine som jeg ikke har sett siden de dro på utveksling, men jeg har ikke hatt tid. Samtidig har jeg jo valgt dette selv, sier Sandhu. 

Høye og Thorstensen forteller at det også kan gå utover de mest grunnleggende behovene i livet. 

– Det kan gå ut over søvnen, i hvert fall hvis man ikke er så flink til å si nei til andre ting ennå. Det er bra vi har mye kaffe her, sier Høye. 

Thorstensen legger til at det ofte blir mange alternative matvalg. 

– Det blir mye toast når dagene blir lange. 

LES OGSÅ: Umulig å unnslippe skjermens klør

– Vi leker ikke business 

Studentene mener det er forventet at man er villig til å jobbe mye og hardt når man har kommet inn på Entreprenørskolen. 

– Hvis man skal legge inn så mange timer på syretester, er det kjedelig hvis én på gruppen ikke legger inn samme innsats som de andre, mener Sandhu. 

Han får støtte av Jørstad som mener at hardt arbeid er en del av pakken på studiet. 

– Vi leker ikke business i et vakuum. Det er mye jobb, men det er sånn det skal være. 

For at studentene skal takle en slik hverdag best mulig, har de innarbeidet det som beskrives som en tilbakemeldingskultur. 

– Det er forventet at vi gir tilbakemelding til hverandre. Det skjer jo at man kommuniserer på en måte som fører til misforståelser, og da snakker vi om det, utdyper Jørstad. 

Denne kulturen gir også rom for pause om det trengs, så lenge dette kommuniseres godt nok. 

– Jeg opplever at det er forståelse for at man av og til trenger en pause, men da er det kommunikasjon som gjelder. Det kan fort bygge seg opp en del irritasjon hvis man ikke kommuniserer, sier Høye. 

En gründerfamilie 

Til tross for alt arbeidet er det ingen av studentene som angrer på at de søkte seg til Entreprenørskolen. 

Sandhu forteller at miljøet på Entreprenørskolen er veldig annerledes enn noe han har opplevd før. 

– Det er litt ekkelt å si, men vi blir veldig nære. Nesten som en familie. Vi ser hverandre hver dag, og nesten alle timene av dagen. 

Høye er enig og forteller at selv om hun bare har gått der i fem uker, kjenner hun allerede alle i fjerde- og femteklasse. 

Thorstensen beskriver det som en delingskultur. Hun mener dette er viktig på et studie der det kan være mye usikkerhet og stress. 

– Vi deler både gode og dårlige opplevelser. Det er veldig viktig med det gode miljøet når man jobber så mye, sier hun. 

LES OGSÅ: Kan bli dyrt å forbedre karakteren sin

Denne kulturen er også foreleserne delaktige i. Universitetslektor Olluri understreker at fagstaben vet at spesielt det første året kan være utfordrende. Derfor sørger de for at avstanden til studentene er så kort som mulig. 

– Jeg er på fornavn med alle studentene. Ofte er jeg også selv rundt i gangene utenfor undervisning, og døren min er alltid åpen for de som trenger det. 

I løpet av semesteret blir det også satt fokus på gründerhelse. 

– Det er viktig å kunne kombinere det å satse med det å ta vare på seg selv, mener Olluri.

Millionærdrøm settes på vent 

Når studentene skal forklare hva som motiverer dem til å gå på Entreprenørskolen, trekkes ord som skaperglede og selvutvikling frem. 

Høye sier hun ikke er så opptatt av om det går bra eller dårlig med bedriften. For henne er det sentralt å kunne kjenne at man har hatt en personlig utvikling. Dette støtter Sandhu. 

– Selv om det kanskje ikke går bra med bedriften du starter, så har man lært utrolig mye, sier han. 

Heller ikke muligheten til å bli den neste gründermillionæren er det som nødvendigvis motiverer studentene. Thorstensen tror at selv om mange kanskje begynner på studiet med en drøm om millioner, så får man bena fort plantet på bakken igjen. 

– For mange blir verdien man skaper for andre større enn pengene. Uansett så tar ting sykt mye lenger tid enn man tror. Det er ingen som går ut av studiet og er søkkrike. 

Alle fire er enige i at å dyrke frem de gode sidene av seg selv er den virkelige gullgruven ved enden av studieløpet. 

– Entreprenørskolen er et maraton i personlig utvikling, avslutter Jørstad.

LES OGSÅ: Disse studentene får ikke høstferie