Slik unngår arbeidsgivere å tilby fast jobb – helt lovlig

På Akademikerforbundets nettsider står det i en artikkel fra januar 2024: «Har du vært vikar i 3 år? Da får du fast ansettelse.» Artikkelen viser til treårsregelen i statsansatteloven, som gir ansatte rettigheter som fast ansatte etter tre års sammenhengende midlertidig ansettelse. 

Men stemmer dette i praksis? Mange vikarer opplever at loven, som skulle være et sikkerhetsnett, i stedet brukes mot dem. Når de nærmer seg treårsgrensen, får de plutselig beskjed om at de ikke lenger har en jobb. Er det på tide å endre regelverket for å forhindre utnyttelse av langtidsvikarer? 

I teorien virker loven som et positivt tiltak for å sikre vikarer en vei inn i fast ansettelse. I realiteten skaper den usikkerhet. Mange vikarer dedikerer flere år til en arbeidsplass i håp om fast jobb, bare for å oppleve at de mister jobben etter to år og ti måneder – rett før arbeidsgiver må tilby dem fast stilling. 

Det er lett å skylde på arbeidsgiverne, men treårsregelen gir vikarene krav på fast ansettelse selv når det ikke finnes ledige stillinger, noe som skaper utfordringer for arbeidsgiverne. Loven fungerer ikke som et reelt vern for vikarene, men har i stedet blitt et verktøy som arbeidsgivere bruker for å unngå ansvar. 

LES OGSÅ: Vår krigsprofitt kan bli Ukrainas redning

Julie Myrås har selv opplevd dette. Etter fem år med utdanning for å bli lektor, har hun jobbet som vikar på en ungdomsskole i snart tre år. Hun trives og vil fortsette, men nylig fikk hun beskjed om at hun ikke kan jobbe der lenger. Det finnes ingen ledige stillinger, og hun må derfor søke andre jobber – til tross for at skolen fortsatt har behov for vikarer. 

Å være vikar innebærer en usikker arbeidssituasjon med få rettigheter. Likevel er det mange som ønsker å jobbe i skolen, nettopp fordi de vil bruke utdanningen sin til å undervise. Treårsregelen bør endres for å beskytte vikarenes rettigheter, slik at den ikke oppleves som en trussel. Eventuelt kan den fungere mer effektivt dersom ressursene i skolen omfordeles bedre. 

Ifølge Utdanningsnytt bryter over to tredjedeler av Trondheims skoler den lovpålagte lærernormen. Det kuttes i stillinger for pedagoger og assistenter, og rektorer advarer om at manglende midler rammer sårbare elever. Foreldre og elever krever bedre rammevilkår for skolene. Kanskje ligger ikke løsningen i å endre treårsregelen, men heller i å gi skolene bedre økonomiske forutsetninger for å tilby faste stillinger. Politikerne må ta ansvar – ellers risikerer vi at enda flere dedikerte lærere skyves ut av skolen på grunn av et system som ikke fungerer som det burde.

LES OGSÅ: Glem drømmejobben – akkurat som kjærester, bytter man den ut