Tiårets beste album

Tekst: Musikkredaksjonen

Prosjektet med å finne de ti viktigste norske albumene fra tiåret 2010-2020 virket først overveldende, men det ga også mulighet til refleksjon. Dette tiåret har vært viktig i formingen av musikksmaken til de aller fleste i 20-årene, og når man går tilbake i arkivet og gjenoppliver sine første Spotify-lister får man lettere sjokk over hvor mye rart man likte i tidlige tenår. Samtidig blir man minnet om hvor mye god og viktig musikk som har kommet ut, og på enkelte ser man lett hvor stor påvirkning de har hatt.

Denne urangerte listen inneholder blant annet Karpe, som ble viktige for å trøste landet etter vår største tragedie; Blood Command, som har utviklet en helt ny sjanger i metallverden; Highasakite, som burde huskes for musikken framfor skandalene; Beglomeg, som kan være en pekepinn på hva det neste tiår kan preges av. Alle ti er album som mange har et forhold til, og som vi kommer til å vise barnebarna våre for å illustrere hvor mye bedre alt var før i tiden. Kos dere med lyttingen!

– Maren Høgevold Busterud, musikkredaktør

Susanne Sundfør - Ten Love Songs (2015)

I løpet av dette tiåret har Susanne Sundfør gitt oss hele fire kritikerroste album, og med sitt særegne preg og flere Spellemannpriser under beltet kan man med sikkerhet anse henne som en av Norges sterkeste artister. Ten Love Songs er kanskje hennes mest nakne prosjekt, både med tanke på at Sundfør selv var involvert i alle deler av produksjonen og det personlige tekstinnholdet. De ti låtene presenterer kjærlighet på ekte og sårbart vis, og står sterkt både som enkeltlåter og som en helhetlig samling. Albumet er et tidløst mesterverk.

– Tina Løvås

Blood Command - Funeral Beach (2012)

Når sinnet bobler over og musikken tar form i «Pissed of and Slightly Offended!» vet man at man har begynt på en vond reise fylt med nakkesleng og sår hals. Blood Commands andre album, Funeral Beach, presterer ikke bare å vise hvor hardt norsk hardcore kan bli, men viser også at allsang er et farlig og vakkert våpen i låter som «High Five for Life» og «True North». Var det ikke nok godbiter allerede, er blandingen av skriking og ren vokal fra tidligere vokalist Silje Tombre prikken over i-en. Visste du ikke hva death-pop eller Blood Command var før i 2020 er det på tide å høre seg opp nå.

– Sondre Sørensen Brønstad

Beglomeg - Elske Livet Fantastisk (2019)

Elske Livet Fantastisk er ikke bare en godbit, men hele twistposen. Vi blir med på en reise i skiftende lydlandskap hvor assosiasjonene går fra såpeserieintroer på 1990-tallet, til arbeidersang og Ivo Caprinos univers. Tekstene er som en blanding av kongens nyttårstale, en psykedelisk tripp og selvhjelpslitteratur. Det ryktes også at linjer fra Wilhelm Tyskeberges legendariske beretning om kalde netter i et myrhull er å finne på plata. Albumet er gjennomført vakkert, nydelig pompøst og man letter på både smilebånd og dansefot. Det fyller lytteren med håp. Hva annet kan en ønske seg enn å gå inn i et nytt tiår med masse eurohåp?

– Tiril Hognestad

Karpe Diem - Kors på halsen ti kniver i hjertet mor og far i døden (2012)

Magdi og Chirag har gitt oss fire knallsterke album det siste tiåret under navnet Karpe (Diem). Vårt valg for tiårets beste av disse er Kors På Halsen(...) fra 2012. Året før var en sår tid. Albumet med en liten jente i ullgenser på coveret ble en trøst. Etter dette albumet spilte Karpe den sterke og samlende låta «Påfugl» på minnekonserter, og fylte Spektrum for første gang av flere med den norgeskjente røde «Toyota’n til Magdi» på scenen. Med låter som disse har Karpe manifestert sin plass på topplista av norske artister gjennom tidene.

– Are Kjeldsberg Skauby

Kvelertak - Kvelertak (2011)

Kvelertak ga oss svaret på hvordan god rock skal høres ut allerede i 2011. Den opprinnelige besetningen ga oss knallhard og massiv musikk på rogalandsk med tekster inspirert av både moderne problemstillinger og norrøn mytologi. Deres fyldige riff med hele tre gitarister og enkle, men solide trommestil biter hard fra seg. Dette ble en suksessoppskrift og gjorde bandet til en bauta i norsk og internasjonal rock. Kvelertak står igjen som det mest definerende albumet. Det er fullt av brutale bangers og har en spesiell plass i hjertet til alle som setter pris på musikk av den hardere sorten.

– Åsmund Høeg

Emilie Nicolas - Tranquille Emilie (2018)

Da det såkalt vanskelige andrealbumet Tranquille Emilie kom i 2018, sementerte Emilie Nicolas for alvor sin posisjon som en av landets mest talentfulle og allsidige artister. Albumet består av en perfekt sammensatt miks av r&b, jazz, neo-soul og elektronika, og er mesterlig produsert og organisert. Likevel er det Nicolas’ unike evner som låtskriver og formidler som virkelig gir Tranquille Emilie klassikerstatus. Den skjøre balansen mellom trassig styrke og rå sårbarhet gjør at det er umulig for lytteren å ikke la seg bevege av historiene som fortelles.

– Edel Malene Farstad

Todd Terje - It’s Album Time (2014)

Todd Terjes It’s Album Time vil nok fort bli forrige tiårs svar på Röyksopps like famøse skive Melody A.M. Med utgivelsen av It’s Album Time satte Todd Terje nok en gang norsk elektronika i det internasjonale rampelyset. Med et fint preg av italo-house, saftige piano-hooks, funky trommer og en dose lounge jazz for å binde det hele sammen skapte Todd Terje den desidert mest dansbare timen med musikk utgitt av en norsk artist forrige tiår. Det eneste minuset med albumet er at så mange av låtene er så likandes at en fort får låtene trykt ned i halsen, men det er tross alt ikke Todd Terjes feil.

– Markys Lynum

Hajk - Hajk (2017)

Hajks selvtitulerte debut fra 2017 fortjener uten tvil en plass blant tiårets beste plater og må sies å være en av de sterkeste utgivelsene som har kommet fra en norsk gruppe på lenge. Plata består av ti varme og fengende poplåter i et spenn fra nært og sårt til stort og dansbart, hvor det alltid ligger et hook på lur. Låtene bevitner også et uforbeholdent godt håndverk, både hva gjelder låtskriving og produksjon, hvor musikerne bygger hverandre opp og gir musikken nok pusterom. Null ego, bare gode låter.

– Frederick Baade

Highasakite - Silent Treatment (2012)

Highasakite har siden deres første albumslipp i 2012 brukt tiåret godt, og er i dag et av Norges mest profilerte band. Med sin evne til å alltid holde seg relevante og eksperimentere med samarbeid og sjangere, er det likevel albumet Silent Treatment fra 2014 som skiller seg ut som bandets høydepunkt så langt. Det var med singelen, og senere landeplagen, «Since Last Wednesday» bandet for alvor slo gjennom. Men også andre låter fra samme album, slik som «Lover, Where Do You Live?» og «Science & Blood Tests», har sikret Highasakite en solid fanbase både her til lands og internasjonalt.

– Lisa Bye

Arif - HighEnd / Asfalt (2015)

Allerede fra første øyeblikk på Arifs andre album blir det tydelig at HighEnd/Asfalt er noe helt spesielt. Et halvt tiår etter utgivelsen gir det rå og ektefølte introsporet gåsehud hver gang. Derfra byr Oslo-rapperen på en så variert og imponerende samling av knallharde bangers og karismatiske pop-låter at det kunne vært en greatest hits-plate. Arif og Nora Collective har gjennomsyra så mye av norsk hiphop og r&b de siste årene at det er vanskelig å forestille seg hvor vi hadde vært uten dette monumentale albumet. Man må bare sitere outroen til «Johan Scharffenbergs vei»: Dette er historie, as.

– Simon Storvig Winther