Fra oljen har du kommet, til sirkulærplast skal du bli

På begynnelsen av 70-tallet ble Stavanger omdøpt til «Norges oljehovedstad». Det norske oljeeventyret påvirket ikke bare Norge som land, det vekket også noe i en ung gutt født og oppvokst på Sola, ved navn Karl Klingsheim. 

Karl Klingsheim er i dag professor på deltid i industriell økologi ved Fakultet for ingeniørvitenskap, hans fjerde fakultet i rekken ved NTNU.

– Det er veldig givende å være professor, og jeg liker godt å veilede studenter, innleder han.

Selv om han har stor respekt for andre forskere som går mer i dybden, anser han ikke seg selv som en dyptgående vitenskapsmann, og er heller opptatt av tverrfaglighet.

– Jeg har nok et bredere interessefelt enn de fleste professorer, og er mer opptatt av anvendelse, næringssamarbeid og innovasjon enn «hardcore science».

Klingsheim benytter referansen «I’m a jack of all trades, and a master of none» for å beskrive seg selv, men påpeker at man har behov for begge kategoriene forskere.

– I fremtiden trengs både de som går i dybden og de som ser på ting mer tverrfaglig. NTNU må ha alle dimensjoner.

Den resterende tiden går med til pensjonisttilværelsen for den 67 år gamle humørfylte professoren, men gnisten for undervisning og innovasjon står fortsatt sterkt.

LES OGSÅ:  Vil ha våpen-fritak for studentane

Fanatisk å forby plast

– Jeg er landsbyleder i Eksperter i team (EIT), som er veldig inspirerende, sier den engasjerte professoren.

På agendaen i EIT er blant annet NTNU-prosjektet «Sirkulær Plast 2023–2026». Her sitter Klingsheim som prosjektleder.

– Jeg jobber nå spesifikt med sirkulærplast for å få studenter og forskere interessert i temaet, og for å få bedrifter til å etterspørre kunnskapen.

EIT-professoren mener plastproblematikk er interdisiplinært, og jobber med å mobilisere folk fra ulike fagdisipliner.

– Jeg mener alle fagpersoner ved NTNU har noe meningsfullt å bidra med når det kommer til plast, men vi jobber med å få opp engasjementet på tvers av disiplinene. Studenter derimot, er mer opptatt av temaet og lettere å mobilisere.

Klingsheim mener det finnes mange gode tiltak, men at vi ikke løser problemet før vi slutter å la brukt plast ende opp i naturen.

– Når det kommer til plast må vi kaste mindre og få plasten inn i sirkulære løp, sånn at den ikke forstyrrer naturen og næringskjedene vi er en del av.

Professoren presiserer at dette ikke betyr det samme som et forbud mot produktet.

– Plast er et fantastisk materiale. Du skal være veldig fanatisk for å mene at vi skal forby det.

Plast i pungen

Klingsheim virker å ha et noe ambivalent forhold til produktet som stammer fra «det sorte gullet».

– Min generasjon har skapt elendigheten, og så er det deres generasjon som må fikse det før det er for sent. Det begynner å haste, sier han.

– Hva mener du er den største miljøutfordringen vi har i dag?

– Definitivt mikroplast. Plasten brytes ned til små partikler, og det er funnet i hjernen, testikler og morsmelk hos mennesker. Det er ikke usannsynlig at det vil påvirke oss.

Danske studier undersøker, ifølge professoren, om mikroplast kan redusere fertiliteten hos mennesker.

– Da begynner man å se konturene av noe skremmende. Men tankekorset er: Hva gjør vi med det?

LES OGSÅ:  Problem med plast og penis: – Du trenger ikke plastpose rundt brødet ditt

Klingsheim forteller at han har vært vitne til en «kolossal» utvikling i løpe av livet. Han har selv vokst opp uten produkter som plast og smarttelefon.

– Jeg er fascinert av hvor raskt vi tilpasser oss og utnytter muligheter, og hvor dårlige vi er til å forutse hva som kommer rundt neste sving, sier han.

Han beskriver en relativt svak evne til å reflektere over endringene og hva de innebærer. Han trekker frem global oppvarming, fossilt brensel og plast som eksempler på det.

– En gang i blant burde vi kanskje ta en liten «time out» og undres over «what’s next», sier han.

Fra telecom til dot-com

– Har du alltid engasjert deg for klima og miljø? Det virker som du også er veldig interessert i innovasjonsbiten.

– Min bakgrunn er fra forskningsbaserte innovasjoner. Jeg var forskningsdirektør i Telenor, da det het Televerket, hvor jeg var med på en spennende reise.

Han fortsetter:

– Noen hadde funnet opp noe som het «mobiltelefon», noe som sier litt om hvor gammel jeg er, bemerker han med et smil om munnen.

67-åringen forteller om en voldsom utvikling innen telekommunikasjon og IT i begynnelsen av karrieren sin.

– Det skjer fremdeles enorm utvikling, men den gangen var det grensesprengende at telefonen ikke lenger skulle henge fast i veggen. Jeg ble veldig engasjert i innovasjoner rundt det.

Innovasjonslysten tok han med seg videre i karrieren, og i en bisetning forteller han om deltagelse i selskap i inn og utland, blant annet i USA på 90-tallet.

– Vi bygde selskap i USA med midler fra private investorer, og var med på hele «dot-com»-eventyret. Vi hentet inn fire hundre millioner kroner til et oppstartsselskap, forteller han.

Han var én av 13 partnere som startet et selskap i Trondheim og flyttet til USA for å tiltrekke seg kunder og investorer.

– Vi flyttet selskapet til Silicon Valley og bygde det opp der. Det var en spennende reise, minnes han.

Senere var han også med å bygge opp det som i dag heter NTNU Technology Transfer AS, som skal skape samfunnsnyttige produkter basert på forskning og gode ideer. Som tidligere leder har han vært involvert i utviklingen av blant annet Kahoot.

– Jeg har alltid vært opptatt av hvordan samfunnet kan dra nytte av kunnskapen universitetet produserer i bred forstand. NTNUs visjon, «Kunnskap for en bedre  verden», er veldig bra!

LES OGSÅ: Sintef til topps for andre år på rad

Kuttet forbindelsene til Norge og dro til Sør-Afrika

Å gripe muligheter er ikke fremmed for Klingsheim. I 2016 valgte han og konen å kutte forbindelsene de hadde i Norge, og pekte snuten mot Sør-Afrika, nærmere bestemt Pretoria.

– Vi fant ut at vi kom til å angre om vi ikke benyttet oss av muligheten, så vi reiste til Sør-Afrika. Vi har ikke angret et øyeblikk på det, men det var et radikalt brudd, sier han.

Han forteller om et fint liv i Norge hvor han hadde lederstilling og verv i ulike styrer, men at han så på reisen som en spennende mulighet til å oppleve noe helt annet.

– Jeg jobbet tre og et halvt år som diplomat og vitenskapsråd på den norske ambassaden i Sør-Afrika. Arbeidet gikk ut på å styrke samarbeidet mellom Norge og Sør-Afrika innenfor forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Klingsheim forteller at det var en spennende rolle å ha, hvor han ble kjent med det sørafrikanske systemet. Det var også her han for alvor fikk øynene opp for plastproblematikken.

– De sosiale og kulturelle forskjellene ble veldig åpenbare. Når man begynte å se på plast som utfordring, ble det interessant å se på forskjeller og likheter, og hvordan vi kan lære av hverandre.

Han legger til:

– Selv om Norge og Sør-Afrika er veldig ulike, så er plastproblemene de samme.

Han maler et bilde av flere hundre tusen mennesker som overlever ved å plukke plast og annet materiale for å selge det videre, og sammenligner det med Norges pantesystem.

– Det var heller den praktiske biten som var min inngang, mer enn global oppvarming i seg selv, selv om det er en ubehagelig konsekvens.

Klingsheim forteller at Sør-Afrika var kjempespennende på alle mulige vis, og at det nettopp var opplevelsen som var motivasjonen for å dra.

– Du angrer aldri på det du gjør, du angrer på det du ikke gjorde, forsikrer Klingsheim.

– Calling from Hell, anybody out there?

Professorens lange yrkeskarriere kan spores tilbake til det som den gang het Norges tekniske høgskole (NTH).

– Det var stor stas at jeg var den første i min familie til å bli sivilingeniør. 

I 20-årene studerte Klingsheim elektro på NTH. Dette var inngangen til en karriere hvor han senere ble sivilingeniør og tok doktorgrad.

– Jeg ble fascinert av design, og hvordan du kunne bruke teknologien som var i rask fremvekst til å lage produkter som folk trengte.

Studentersamfundet var en stor del av studentenes hverdag, også den gang. Professoren mimrer tilbake til sin tid i studentfrivilligheten.

– Jeg var aktiv i akademisk radioklubb (ARK) på Samfundet, hvor vi kommuniserte med morsetelegrafi og radio, og poenget var å få kontakt med folk lengst mulig vekk.

Han forteller om en artig felttur til Hell, hvor de benyttet radio og oppringingen lød som følger: «Calling

from Hell, anybody out there?».

LES OGSÅ:  Om Nybygg: – Folk blir edru av å gå inn der

Ordentlig studentengasjement

– Samfundet den gangen var et fantastisk sted å være. Det å komme fra en annen del av landet og bli sugd inn i et tett sosialt liv var helt fantastisk, mimrer professoren.

Han trekker frem det politiske engasjementet som tilsynelatende enda sterkere den gangen, det han omtaler som «ordentlig studentengasjement».

– Vi stilte i Storsalen, hadde skråsikre meninger, løsninger på de fleste problemer, og konsumerte mye øl i prosessen. Det var debatten og miljøet som var spennende.

Engasjert og nostalgisk fortsetter han:

– Og UKA selvfølgelig! Jeg var med i den gjengen som lagde lysreklamen over hovedinngangen på Samfundet. Nå er det en svær, dum skjerm, men vi sveiset sammen støtter, rigget til med treverk som et staffeli, og snekret UKA-bokstavene med blikk, aluminium og lyspærer.

Han forteller at de var blant de første til å vite bokstavene i UKE-navnet, men at de ikke fikk vite rekkefølgen på dem.

Hellig uavhengighet

Når vi snakker om Samfundet, er det fristende å spørre professoren fra stavangerregionen, hvilket syn han har på Equinor sin sponsorvirksomhet.

– Hva tenker du om at Equinor sponser Samfundet?

– For min del er det essensielt at universitetene, ansatte, forskere og studenter må ha høy bevissthet knyttet til etikk og uavhengighet i det de gjør, sier han.

Han påpeker at det åpenbart stilles høye krav til de som gjennomfører forskningen dersom pengene kommer fra aktører som har klare interesser i utfallet av den.

– Derfra til at universitet skulle takket nei til finansiering, rent prinsipielt ut ifra hvor pengene kommer fra, blir for meg en avsporing, særlig når finansieringen er sårt trengt. Det har aldri skjedd før i min levetid at NTNU sier opp faste ansatte.

Klingsheim mener noen må lage kunnskapsgrunnlaget som samfunnet og de politisk valgte skal ta stilling til.

– Hvis ikke universitetet skal gjøre det, da er ingen uavhengige lenger. Vi trenger forskning og den må være uavhengig, utover hvor pengene kommer fra, mener jeg. Den uavhengigheten må være hellig.

En ny verden åpnet seg

På tross av hendelsesrike livshistorier verden over, trekker professoren frem noe i sine yngre dager som spesielt har utmerket seg i livets spenningsregister.

– Hva er det mest spennende du har opplevd?

– Fra å komme fra en solid bondeslekt på Jæren, så var sjøen ganske fjern, mimrer han.

Klingsheim forteller at han gikk på radioskolen som en del av militærtjenesten, og reiste ut på sjøen som radiotelegrafist hvor han jobbet med morsetelegrafi.

– Det var kjempespennende og åpnet opp en hel verden, forteller han.

– Kommer innovasjonslysten din fra oljeeventyret, tror du?

– Definitivt, fastslår han.

Han beskriver fascinasjonen over hvor rask utviklingen går og hvor flinke vi er til å utnytte de mulighetene den kontinuerlig skaper. 

– Innovasjon er på en måte nøkkel ordet i det hele, både med tanke på teknologiutviklingen, absorpsjonen i samfunnet, og med tanke på konsekvensene, som ofte blir større enn vi har fantasi til å forutse.

LES OGSÅ:  Svart humor eller bagatellisering av kjønnssykdom?