Store hull i Høgskoleparken
Arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseum har laget store hull i Høgskoleparken for å foreta flere arkeologiske undersøkelser. Dette i håp om å finne spor etter forhistoriens mennesker.
Prosjektleder for utgraving Merete Moe Henriksen ved NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for arkeologi og kulturhistorie viser oss rundt på området og forteller at de blant annet har funnet spor etter aktivitet i form av trekull, brente ben, sten som har blitt varmepåvirket i forbindelse med matlaging, samt flint og hesteskosøm.
– Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier Henriksen.
Henriksen viser til flere utgravde felt i området. Der har de funnet spor etter aktivitet som kan spores enda lenger tilbake i tid – trolig til tiden like før vår tidsregning.
Prøver å finne svar av historisk betydning
Flere store ras har også hatt stor betydning for historien.
– Vi har funnet spor etter flere leirras som må ha vært katastrofale for menneskene som bodde her i århundrene rundt starten av vår tidsregning, sier Henriksen.
Hun forteller at de tar ut flere ulike prøver for å finne ut hva menneskene som bodde her har dyrket.
– Vi kan også kanskje finne ut hvilke dyr som beitet i området, sier Henriksen.
Videre forteller hun at det kanskje kan se rart ut at det er mange store hull i bakken, men at det likevel er en årsak til dette.
LES OGSÅ: 2200 studenter har fått nytt campus
– Sporene etter fortiden ligger veldig dypt, ned mot to–tre meter. Det er også veldig mye moderne infrastruktur under bakken, så vi må ta hensyn til blant annet høyspentkabler og vannledninger når vi graver. Vi får derfor ikke avdekt større sammenhengende områder, forteller Henriksen.
Utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.
Fra arkeologisk utgraving til campussamling
Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo ved byggherreavdelingen i Statsbygg forteller at utgravingene skjer i forkant av utbyggingen av campussamlingen, der Vitenskapsmuseet allerede i sommer ble ferdig med arkeologiske utgravinger i hesthagenområdet.
– Vi er allerede i gang med første byggetrinn av campusprosjektet. Vi starter med nybygget for Økonomi og innovasjon i Hesthagen, samt Materialteknologi sør på gløshaugenplatået, sier Brønmo.
Brønmo forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.
– Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.
LES OGSÅ: – Plastkoppar handlar om tryggleiken til gjestane
