Hva skjer med Skiboli

Campussamlingen nærmer seg med stormskritt, og planen for hvordan nye Gløshaugen skal se ut, har blitt ferdigstilt av Statsbygg og NTNU. 

For en ny Gløshaugen må noe av det gamle bort, blant annet tomten der det nye bygget for humaniora og samfunnsvitenskap (humsam) skal være. 

I dag ligger det et lite bygg med store glassvinduer der og ved siden av et lite amfi de fleste studenter kjenner fra rolige lunsjer i eksamenstid. 

Gjennom årene har det vært diskutert hva som vil skje med området videre. For øyeblikket finnes det ikke noe alternativ for uteområdet og bygget til Fakultet for arkitektur og design (AD). 

Den nye prosjektlederen for NTNUs campusutvikling, Arild Bjerkan, var overrasket da han først fikk spørsmål om hva som skal skje med området. 

– Jeg hadde ikke hørt så mye om Skiboli før denne uken, bortsett fra at det ligger der P6 kommer, sier han. 

Et semi-historisk bygg 

Bygget er best kjent som hjertebarnet til arkitektene ved NTNU Trondheim og er hjemmet til linjeforeningen Broderskabet. 

– Om bygget blir borte, vil dette ødelegge for vår identitet og forening, sier Broderskabets leder Elias Buyle. 

Han mener at bygget er med på å representere arkitektur ved NTNU, og at det er en slags institusjon for arkitektur.

– Det ble bygget etter en intern konkurranse på NTH, og prosjektet ble ledet av Birgit Cold Brantenberg. Siden den gang har det blitt brukt til alt fra julebord til masterutstillinger, forklarer Buyle. 

Tidligere dekan ved Fakultet for arkitektur og design og nåværende rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Marianne Skjulhaug, sier seg enig med Buyle. 

– Jeg husker det godt fra studietiden. Det var et viktig sted som vi brukte i både faglige og sosiale sammenhenger. Vi var en liten og ganske annerledes gruppe studenter på NTH, så det var en viktig identitetsmarkør, sier hun. 

 LES OGSÅ:   Hyblene fra helvete

Uviss fremtid 

Etter flere år med dialog mellom campusutviklingen, AD-fakultetet, NTNU eiendom og Statsbygg kan det virke som at byggets fremtid ligger i uvisse hender. 

Nåværende dekan Sara Brinch ved AD-fakultetet forteller om hva som har skjedd hittil. 

– Vi har spilt inn at fakultetet må få erstatning for flerbruksfunksjonen bygget tjener, både i vårt svar på byggeprogrammet og i innspill til NTNUs masterplan for bygg- og eiendomsutvikling. Vi jobber for at dette blir tatt med i NTNU sin masterplan, sier hun. 

Direktør Frank Arntsen for NTNU eiendom tror ikke bygget blir spilt inn i masterplanen for bygg og eiendomsutvikling. 

– Vi vurderer det slik at masterplanen ikke er den beste plassen å håndtere denne saken på. Vi i  eiendomsavdelingen vil derfor ta initiativ til en dialog med AD for å se hvordan vi kan løse at dette arealet går bort i forbindelse med campussamling, sier Arntsen. 

Brinch mener det finnes muligheter for hvor bygget kan flyttes. 

– Kanskje er det mulig å inkludere bygget i prosjektet på Grensen, i planene om å lage et levende laboratorium, spør Brinch. 

Prosjektet på Grensen, «Circularity Apparatus», vil gjøre om byggene på Grensen til såkalte levende laboratorier som NTNU kan bruke. 

Om Skiboli blir en del av dette prosjektet, vil bygget miste funksjonen det har i dag. 

Lederen for campussamlingen kan ikke si med visshet om og eventuelt når Skiboli blir flyttet videre, men at fakultetet skal få et alternativ. 

– Vi kan ikke love at det fysiske bygget blir tatt med videre, men et midlertidig tilbud og areal kan tilgjengeliggjøres før et eventuelt fast alternativ kommer, sier Bjerkan. 

Håpløs byråkratisk kamp 

I et tidligere intervju med Under Dusken har Statsbygg sagt at de «gjennomførte åpne møter for alle interessenter og åpne kontordager for å være tilgjengelige for dem som blir berørt og ønsker mer informasjon om byggeprosjektet». 

Statsbygg og NTNU campusutvikling skal ha gjort dette ved kontinuerlig dialog med fakultetene og instituttene og offentlig latt brukere komme med høringsinnspill i 2018.

Da sa Broderskabet at Skiboli er det eneste sosiale området de bruker, men bygget blir i dag brukt til mye mer. 

– Vi mistet dessverre bodene våre med lagringsplass, og nå er Skiboli brukt til dette også. Om vi mister Skiboli, så er hele linjeforeningen i fare, sier Hedda Opdahl. 

Opdahl er leder for arrangementskomiteen til Broderskabet. 

2018 var siste gang Broderskabet ble inkludert i prosessen om hva som skulle skje med Skiboli. Studentene i Broderskabet er irriterte over kommunikasjonen som har vært under prosjektet. 

– Vi vet ikke engang hvem vi kjemper mot eller hvordan vi skal gjøre det, sier Opdahl. 

AD-fakultetet sendte i 2022 inn et høringsinnspill til campusprosjektet om bekymringer rundt hva som ville skje videre i campussamlingen, og særlig med Skiboli-tomten. 

Disse innspillene ble ikke offentliggjort. Høringsinnspillet til campusprosjektet ble senere fulgt opp med innspill til masterplanarbeidet.

– Jeg opplevde at det ikke var lydhørhet for saken. Det var skuffende at Skiboli ble tatt bort uten at AD, som brukere, ble tatt med på råd eller tilbudt noe alternativ, sier Skjulhaug. 

 LES OGSÅ:   Neste år kan alle NTNU-studenter få 7,5 studiepoeng i joike-fag

Målet om miljø 

Anne Grete Hestnes var sammen med avdøde sjefsarkitekt Birgit Cold med på å bygge Skiboli. Hun forklarer hva konseptet gikk ut på. 

– Navnet på bygget kommer av ordet skivebolig. Tanken bak var at det skulle bli en ny måte å bygge på en miljøvennlig måte. Det skulle lett kunne tas fra hverandre og settes opp igjen, uten å kaste bort for mange ressurser, sier Hestnes. 

Bygget har stått på Gløshaugen siden 1980-tallet. Før dette lå det ved Nidarø, der Trondheim spektrum ligger i dag. Hestnes sier at hun har et elsk-hat-forhold til det. 

– Det er et skjelett. Idéen er at man skal kunne ha forskjellige design på det, og at man inne i skjelettet kunne bygge to plan, som delvis er gjort i dag. Selve  bygget skal teoretisk kunne drives av solenergi, men dette fikk vi ikke finansiert, fortsetter Hestnes. 

Studentene i Broderskabet synes det er leit at det ikke blir tatt vare på av miljøhensyn, særlig siden kuttene regjeringen ga til campussammenslåingen i 2022 gjorde at miljømål ble satt til side. 

– Det er helt uforståelig at de ikke vil drive med gjenbruk av bygget når det kan hjelpe dem med disse målene. At miljøhensyn og vår tilværelse skal tas vekk grunnet budsjettkutt, føles helt feil, sier Lars Lindøe Apeland.

Apeland er leder i bedriftskomitéen til Broderskabet og fakultetstillitsvalgt ved AD. 

Buyle fortsetter med at NTNU kan slå to fluer i en smekk med en eventuell utredning. 

– Da bygget ble flyttet sist, var det arkitektstudentene som flyttet det. Prosjektet ble en del av den tolv uker lange praksisperioden vi har, og det hadde vært kult å kunne gjøre igjen, sier han. 

Både dekan Sara Brinch og Anne Grete Hestnes kommer med samme bekymringer rundt bygget. 

– Først og fremst må det vurderes om lecablokkene eventuelt kan tas fra hverandre og brukes om igjen, men de andre delene av byggene burde nok kunne brukes igjen, sier Hestnes. 

Bjerkan mener at det er verdt å ha samtaler videre om bygget, men kan ikke love om det vil bli brukt videre. 

– Jeg synes det er veldig fint at studentene kommer på banen. Akkurat nå er vi ikke i posisjon til å love noe, men håper at studentene fortsetter å komme med innspill.

 LES OGSÅ:  Treningssenter legges ned: – Det er jo bare helt jævlig