Dine hybelrettigheter

Når en flytter ut av redet, må en starte å betale husleie. Enten man leier privat eller gjennom Studentsamskipnaden, må man betale for bruken av boligen. Her vil nok de fleste studenter velge å betale et bestemt beløp per måned.

Kan betale leie med arbeid

Husleien skal være en avtalt sum i inngåelsen av leieforholdet, gjerne kalt leiekontrakt i dagligtalen. Det vil si det leier må betale for å bruke boligen.

– For å bruksrett til en bolig, må en betale et vederlag. Vederlaget kan også betales ned gjennom arbeid, som at en avtaler en utvidet vedlikeholdsplikt, forteller ansvarlig advokat Tove Berggaard i Leieboerforeningen.

En iherdig student som tar på seg et oppussingsarbeid i sin hybel kan dermed få redusert husleien for en viss periode.

– Om du har muligheten til å pusse opp et rom kan du få slippe leie en måned eller to. Selv om en muntlig avtale på dette er bindene, bør studenten ha det skriftlig, anbefaler Berggaard.

Det vanligste er nok et bestemt beløp i måneden. Her skal det ikke forekomme noen tilleggsutgifter, med unntak av strøm og brensel. Om dette skal komme utenom husleien må det avtales ved inngåelsen.

Finn akseptabel kontrakt

Før et leieforhold kan bli inngått, må du tenke over hvilke type leiekontrakter du vil godta. Her finnes det tre typer:

Tidsbestemt

Kontrakt som allerede fra starten av leieforholdet opplyser om når den opphøres. Ønsker en å bo der lengre, må en fornye kontrakten.

Tidsbestemt som kan sies opp

Kontrakt hvor både utleier og leietaker kan si opp kontrakten underveis. I likhet med tidsbestemt, inneholder kontrakten et avsluttningstidspunkt. Dette er en leieavtale som er gunstig for studenter som ikke vet normert studietid.

Tidsubestemt

Kontrakt som er tidsubestemt varer til den blir sagt opp. Leier og utleier avtaler på forhånd om begge, eller bare en av dem skal kunne si opp leieforholdet.

Unngå konflikter i kollektivet

Å bo i kollektiv er en gunstig løsning for å spare noen kroner i det trange studentbudsjettet. Her kan det fort oppstå konflikter, både mellom utleier og leietakere, men også innad i bofellesskapet. Berggaard gir noen tips for å unngå konfliktene.

– Det er alltid lurt å ha avklart retningslinjene på forhånd. Kontrakten i et bofellesskap skiller seg fra kontrakten hos den enslige leieboeren, forteller hun.

I et kollektiv kan en skille mellom tre ulike kontrakter innad i leieavtalen, og hvordan en velger å fordele strømmen.

– Jeg anbefaler en personlig kontrakt mellom den enkelte student og utleier. Da vil hver enkelt ha sin egen kontrakt, og må følge de forpliktelser det medfølger.

Hvordan leietakere fordeler strømmen står i forhold til kontrakten. Er alle hyblene like store, er det naturlig at en deler strømmen likt.

– Det er ofte uklarheter i fordelingen. En løsning kan være at studentene går sammen i en intern avtale.

Et annet alternativ er at alle står på samme kontrakt.

– Alle leietakere vil da ha likt ansvar. Dette kan være uheldig. Om en student flytter fra eller lar være å betale husleien eller strømmen, kan resten av bofellesskapet måtte betale for utgiftene det medfører, påpeker Berggaard.

Det siste alternativet er at en leietaker har fått tillatelse til framleie. Leietakeren som framleier vil da stå til ansvar overfor utleier.