Bekymret over mangelen på norsk pensum

– Veldig mange yrker går ut på at en skal bruke fagkunnskapen sin til å rettlede andre, sier Åsmund Kvifte i Norsk Målungdom.

Publisert Sist oppdatert

Språkrådet tok i høst en gjennomgang av pensumlistene for første semester ved flere norske universiteter. Denne uformelle undersøkelsen viste at nesten alt pensum er på engelsk i mange fagfelt. Språkrådet hevder at for mye engelsk litteratur ved universiteter og høyskoler ikke forbereder studentene godt nok til et norsk arbeidsliv.

– Universitets- og høyskolesektoren er et område der statusen til norsk språk er under press, og vi er uroet over den økte bruken av engelsk i denne sektoren, sier Ole Våge, seniorrådgiver i språkrådet, på språkrådets nettsider.

Internasjonalt ansvarlig Felipe Fawcett ved Studenttinget

Sentralstyremedlem Åsmund M. Kvifte, i Norsk Målungdom, skrev i høst et leserinnlegg i Under Dusken hvor han støttet språkrådet, og stilte seg kritisk til at pensum i større grad er på engelsk.

– Uten norsk faglitteratur er det vanskeligere å lære seg det norske fagspråket. Det tar tid å sette seg inn i et hvert fagspråk, det tar lenger tid om fagspråket ikke er på morsmålet, sier Kvifte.

Offentlig debatt trenger fagspråk

Et pensum på norsk gjør så man får et klart og tydelig fagspråk fra starten av, mener Kvifte. Man vil også slippe problemet med at forskjellige fagfolk har oversatt terminologien til norsk på forskjellige måter.

– Om de har lært fagspråket på skolen, og ikke oversatt det selv på kontoret, så kan du i større grad også møte de samme ordene om du snakker med plankontoret eller miljøetaten, i Kirkenes eller Grong.

Et unisont norsk fagspråk er viktig når man skal formidle kunnskapen sin til lekmenn på en måte som gjør det mest forståelig, eller delta i den offentlige debatten, som er en viktig del av jobben til fagfolk.

– Når vi skal formidle fagkunnskapen vår til vanlige folk, bør barrierene være så små som mulig. Da bør det skje på norsk, fordi norsk er både morsmålet, og det mest brukte språket til de fleste her til lands, forteller han.

Videre fortsetter han med å understreke viktigheten av dette i yrker hvor man skal veilede andre.

– Veldig mange yrker går ut på at en skal bruke fagkunnskapen sin til å rettlede andre. En lege skal fortelle pasienten hvordan han skal takle en eller annen sykdom, geologen skal forklare om det er fare for flere ras, sosiologen hvorfor sysselsettingen i kommunen endrer seg. Da er det bra å kunne bruke tiden til å forklare problemstillingen, heller enn ordene man forklarer med, avslutter Kvifte.

Les også: Under Duskens journalist mener engelsk faglitteratur er nødvdendig.

Er engelskundervisningen for dårlig?

Norske studenter, og nordmenn generelt, er stort sett gode til å lese og forstå engelsk dagligtale, men mange studenter er ikke forberedt til å sette seg inn i faglitteratur. En undersøkelse gjennomført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo viste at nesten 30 prosent av studentene som deltok i undersøkelsen slet med å ta til seg kunnskap for pensumet ikke var på morsmålet deres. Flere svarte at pensum på engelsk var en større utfordring enn selve faget de studerte.

– Mange lærer nok dessverre litt mindre når pensum er på engelsk, forteller Kvifte.

Når opp til 100 prosent av pensumet er på engelsk blir studentene testet like mye i å forstå engelsk som i å forstå faget sitt.

– Det er naturlig. De fleste lesestrategiene for fagstoff man har lært på grunnskolen og videregående lærte man på norsk. En kan nok flytte dem over på engelsk, men det krever trening, legger han til.

Kvifte mener at grunnen til at det ikke finnes mer oppdatert faglitteratur på norsk er at det ikke gir like mye prestisje for forskere og universiteter å produsere det, som det gjør å publisere engelske artikler i fagfellevurderte tidsskrift.

– Skal vi få mer fagstoff på norsk, må det også gi uttelling å formidle forskningsresultater på norsk.

Studenttinget ikke enig

Internasjonalt ansvarlig Felipe Fawcett, ved Studenttinget er ikke enig med Norsk Målungdom om at alt av pensum burde være på norsk.

– Pensum burde være på engelsk for å gjøre NTNU mer attraktivt internasjonalt. Det er ikke mange som forstår norsk utenfor Norges grenser, og da er det viktig at vi kan vise fleksibilitet overfor de som ønsker å utdanne seg i Norge, sier Fawcett.

Han trekker også fram at NTNU ønsker å være et internasjonalt universitet som er attraktivt for innvekslingsstudenter, noe som er vanskelig å få til dersom man ikke har pensum på engelsk.

– NTNU ønsker å være et internasjonalt universitet. At det da er mye pensum på engelsk i program hvor NTNU er internasjonalt framragende, er ikke en overraskelse, forteller Fawcett.

Powered by Labrador CMS