Kroppen er ikke problemet

Tekst: Marie Lytomt Norum, Redaktør i Under Dusken

Mange glemmer at spiseforstyrrelser kan sammenlignes med selvskading, rusmisbruk og alkoholavhengighet. For de som er i en utrygg situasjon i livet, og kanskje ikke klarer å sette ord på hva som er galt, kan en spiseforstyrrelse være en måte å fysisk skade seg selv for å få utløp for det som foregår i hodet. Det er en form for kontroll, når man står overfor noe man ikke kan kontrollere.

Det er lettere å forholde seg til en fysisk lidelse, enn en psykisk. Enten man nekter kroppen kalorier, kaster dem opp, har et overdrevent sunnhetsfokus, eller overspiser - så er matproblematikken en måte å dekke over det bakomliggende problemet som trenger behandling. Det kan handle om alt fra traumer, mobbing og prestasjonspress, til usikkerhet og dårlig selvbilde.

Derfor er det viktig å forstå at spiseforstyrrelser er et rop om hjelp, og ikke et ønske om oppmerksomhet. Det finnes mange måter å flytte fokus fra et problem til et annet. Spiseforstyrrelser er ikke den formen som rammer flest, men den får mye oppmerksomhet og er stigmatisert. Som behandler, venn eller bekjent, må man se forbi det fysiske problemet, og ikke tro at det handler om kropp og utseende. Dersom det kun fokuseres på vekt og de ytre faktorene rundt sykdommen, er risikoen for tilbakefall stor. Det er tankemønsteret som må endres.