– Det nye emnet føltes rett og slett veldig innholdsløst

Tidligere petroleumsfagstudent Morten Simensen er rykende fersk i jobben som boreingeniør. For ham er dette en drøm som gikk i oppfyllelse. 

Da han bestemte seg for å satse på olje- og gassnæringen, hadde søkertallene til masteren gått drastisk ned. Paradoksalt nok skulle den usikre fremtiden for oljebransjen bli en av hovedgrunnene til at han valgte å studere petroleumsfag. 

– Jeg så det som en gyllen mulighet til å få en spennende og sikker jobb etter endt studium. Etterspørselen var fremdeles stor og det var ingenting som tydet på at oljen skulle forsvinne i løpet av de neste årene, forteller han. 

Bransjen Simensen har beveget seg inn i er både risikabel og uforutsigbar. Likevel er ikke dette noe han er bekymret for; han forklarer at det tross alt er mange bransjer hvor man ikke har en klar garanti for arbeid gjennom hele livet. 

Selv ser Simensen lyst på fremtidsutsiktene. Han ser for seg at dette er en jobb han kan beholde i mange tiår fremover. Og hvis dette skulle endre seg så har han viktig kompetanse og kunnskap han kan bruke i andre sammenhenger. 

– Det er ikke utenkelig at jeg ender opp i noe litt annet enn det jeg jobber med nå, sier han. 

Han trekker frem både CO2-fangst og utvinning av geotermisk energi som interessante jobbmuligheter for boreingeniører. 

Simensen mener at det fortsatt tar mange år før olje og gass kommer til å bli utfaset. 

– Man kan ikke bytte ut oljenæringen med grønn industri over natten, mener han. 

LES OGSÅ: Et forsvunnet miljøengasjement

Kjært barn får nytt navn 

Da Morten Simensen studerte for å bli boreingeniør, het masteren han tok petroleumsfag. Nå heter studieprogrammet georessurser og geoteknologi. 

– Formålet med navneendringen var en del av det å samle utdanningstilbudet rundt leting etter og utvinning av mineralressurser til ett og samme studieprogram, forklarer professor Tor Berge Stray Gjersvik ved Institutt for geovitenskap ved NTNU. 

Han forklarer at det er en god del likheter i letemetoder mellom petroleum og mineraler. Derfor ble sammenslåingen logisk. 

Professoren forklarer at endring i navn på studiet har skjedd tidligere. 

– I gamledager kalte vi mineralutvinning for gruvedrift og oppredning. Men kjære barn får av og til nye navn, sier han. 

Professoren ved NTNU beskriver videre at det ikke bare er studieprogrammets navn som har gjennomgått endringer; også det faglige innholdet har blitt nødt til å tilpasse seg forandringene som det grønne skiftet har ført med seg. 

– Fangst og lagring av CO₂ er en ny faglig utfordring for forskning og utvikling. Derfor undervises studentene nå i sikker deponering av CO₂, forklarer han. 

Rekordlave søkertall – nå har trenden snudd 

Etter oljekrisen i juli 2014 falt søkertallene til studieprogrammet for petroleum brutalt. Gjersvik tenker også at det store fokuset på klimautfordringene i media i senere tid kan ha ført til at studenter ikke lenger ønsker seg inn i olje- og gassnæringen. 

– Vi har grunn til å anta at mediaoppmerksomhet rundt begreper som klimakrise og det grønne skiftet også har påvirket ungdommen, forteller Gjersvik. 

Etter navnebyttet og en oppdatering i fagplanen kan det virke som at den nedadgående trenden imidlertid har snudd. Over de to siste årene har man nemlig sett en sterk økning i søkertall til studieprogrammet georessurser og geoteknologi. 

Likevel påpeker Simensen at det er vanskelig å konkludere med om søkertallene har gått opp. Dette fordi man ikke velger retning innen petroleumsfag før etter tre år. 

LES OGSÅ: NTNUs bærekraftsmål må gjelde egne lys

En sårbar sektor i endring 

Oljesektoren har alltid vært utsatt for endringer. Gjersvik forklarer at de forbereder studentene på muligheter for svingninger, samt endringer i bransjen. 

– Vi forbereder studentene våre på slike variasjoner gjennom historiefortellingen vår. Men om det gjelder tanker om en snarlig nedleggelse av oljebransjen, virker ikke studentene våre noe særlig bekymret. 

Gjersvik tror at dette kan ha en sammenheng med at stadig flere innser at avkarbonisering, det grønne skiftet og netto null vil kreve en lang overgangsperiode, som krever at det utdannes ingeniører for dette formålet i flere generasjoner fremover. 

Til tross for dette ser Gjersvik behovet for endring også innenfor petroleumsfagene. 

– Studiet vil som andre studier bli utviklet og forandret i takt med ny kunnskap, nye metoder, ny teknologi og nye verktøy. Det har det alltid gjort, sier han. 

Også boreingeniørene skal bli en del av en grønnere verden. 

– Vi må tro at våre viktigste bidrag i det grønne skiftet er å finne bedre, mer treffsikre og mindre ressurskrevende metoder for leting etter nye ressurser. Og vi må fortsette å strebe etter å utvikle ny kunnskap, sier Gjersvik. 

En mulighet til å utgjøre en forskjell 

Selv kunne student og medlem av Natur og ungdom Markus Refsdal aldri studert petroleumsfag. 

– Det er altfor få som tar teknisk-matematiske utdannelser i Norge. Derfor er kampen om disse kloke hodene stor, og jeg tror vi trenger dem andre steder, mener Refsdal. 

Han presiserer likevel at verdens klimautfordringer ikke er forårsaket av olje- og gassnæringen alene. 

– Det er viktig å ikke lage en for stor motsetning mellom å jobbe i oljenæringen og bry seg om klima og miljø. Jeg liker ikke «det er oss mot dem»-fortellinger, sier han. 

Refsdal forstod tidlig at noe må skje om vi skal nå FNs klimamål. Valget falt derfor på å studere industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU med fordypning i energi og miljø. 

– Det er en enorm mulighet til å kunne gjøre en forskjell når man blir teknolog. Hvis man skal få til endring i verden, trenger man investeringer i teknologi, forteller han. 

Refsdal planla opprinnelig å velge fordypningen maskin, men et emne på maskin kalt Energi og bærekraft overtalte ham til å heller velge fordypningen energi og miljø, da det ikke levde opp til forventningene. 

LES OGSÅ: Like mye utslipp fra internettrafikk som flyreiser

– Emnet Energi og bærekraft er nyetablert og føltes rett og slett veldig innholdsløst. Det virket bare som om vi skulle pugge bærekraftsmål. Da ble jeg provosert og valgte å gå en annen fordypning, sier han. 

Refsdal synes det heller hadde vært bedre med det han omtaler som et ordentlig emne i natur- og miljøfilosofi. 

En personlig betraktning fra Refsdals side, er at det trengs flere økonomer og ingeniører som også bryr seg om bærekraft, ikke bare sosiologer og statsvitere. 

– Vi trenger flere ingeniører og økonomer som ikke bare er slave av teoriene de lærer på skolen, mener han. 

Refsdal forteller at han ikke følte at arbeidet hans i klimabevegelsen ga endring raskt nok. Ingeniørutdannelsen har derfor blitt et håp om fortgang. 

– Jeg var frustrert over hvor mye tid og energi jeg brukte sammenlignet med hvor sakte jeg følte at jeg kunne bevege verden, sier han opprørt. 

Veien mot en bedre verden 

Morten Simensen mener at forbrukeren selv har et stort ansvar. Han mener at etterspørselen etter energi må gå ned først for å kunne redusere CO2-utslippet. Dette fremfor at oljeselskaper må slutte å produsere den. 

– Ikke start med å fjerne tilbudet, fjern heller etterspørselen, mener han. 

Simensen forteller at han selv er opptatt av å kutte ned sitt eget forbruk når det kommer til å kjøpe nye ting. Likevel synes han ikke at politikken burde tvinge oljeindustrien til å følge lover og regler som påvirker selskapene. 

– Man tar en enorm risiko ved å legge ned industrien som den norske velferdsstaten er bygget på, mener Simensen. 

Likevel kan ikke ansvaret bare ligge hos enkeltindividet. Refsdal kritiserer politikken for at den er altfor kortsiktig. 

– Politikerne er mest opptatt av å vinne ved neste valg, og velgerne belønner dem ikke for langsiktig og god politikk, påstår han. 

Han mener det er avgjørende at politikerne begynner å tenke mer langsiktig og at klima- og miljøsaken får støtte på tvers av politiske meninger. 

– Jeg tror løsningen er fellesskap, og det på alle områder. Vi trenger kollektive bevegelser og vi trenger strømninger som alle føler seg hjemme i og vil være en del av, avslutter han.

LES OGSÅ: To studenter skal bli rektors sjef