Studentbevegelsen må rope høyere

Norsk studentorganisasjon (NSO) har nå en unik mulighet til å ta ledelsen i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Dette kan de gjøre gjennom å vedta resolusjonen «Klimakrisen og naturkrisen er nå! – Transformasjon til bærekraft i utdanning».

Resolusjonen er et resultat av dialog med NSO sitt arbeidsutvalg, som selv har påpekt behovet for en mer konkret bærekraftpolitikk. Ved å vedta denne resolusjonen, får ikke NSO bare et bedre utgangspunkt, men også et tydelig mandat til å drive fram den nødvendige endringen.

Dersom resolusjonen ikke går gjennom vil det få alvorlige konsekvenser for studentbevegelsens mulighet til å legge press på utdanningssektoren. 

Alle er enige om at bærekraft er viktig, men uten en tydelig og forpliktende bærekraftspolitikk risikerer man at studenter ikke får den kunnskapen og kompetansen som trengs.

Ved å avvise resolusjonen velger NSO stillhet i møte med vår generasjons største utfordring. Hvis ikke studentbevegelsen tar ansvar, hvem skal gjøre det da?

Med syv konkrete punkter viser resolusjonen hvordan universitet- og høyskolesektoren kan bli en pådriver for den nødvendige endringen. 

Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene må basere seg på oppdatert bærekraftsforskning og kunnskap, og at bærekraft må bli en integrert del av strategier, fagplaner og forskningsarbeid. 

LES OGSÅ:  Norge har dopet seg på olje – nå må vi på avrusning

Utdanningen må gjøre studentene rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Dette innebærer at etablerte sannheter skal utfordres, nytenkning skal fremmes og grunnlaget for reell bærekraftig handling skal legges. 

Bærekraft er ikke noe abstrakt som politikerne «der ute» må sørge for. Å fremme bærekraft innebærer konkrete endringer i hvordan vi som mennesker lever livene våre. Det er derfor det er så viktig at vi studenter engasjerer oss når muligheten byr seg.

Dagens universitet- og høyskolesektor bygger på en utdatert bærekraftforståelse preget av politisk retorikk, heller enn oppdatert forskning. 

Man har gått bort fra den tredelte bærekraftmodellen fra 1987, der miljø, økonomi og sosial utvikling likestilles. I dag anses miljøet, selve grunnlaget for alt liv, som det viktigste. Økonomi og samfunn må tilpasses jordas grenser – ikke omvendt. 

Bærekraftforskningen er tydelig: For å løse klima- og naturkrisen trengs en gjennomgripende samfunnsomstilling. 

Studentbevegelsen har nå sjansen til å påvirke utdanningssektoren til å ta sin del av ansvaret for en reell bærekraftig omstilling. Nå er det opp til studentbevegelsen å få klimakrisen på dagsorden – og vise sektoren at de mener alvor.