Unge entreprenører som kjemper imot moteverstinger

I femte etasje i Oppredningen på Gløshaugen har entreprenørspirene Emma Skattum og Solveig Bergan Grimstad kontor. De går begge sitt siste semester på Entreprenørskolen, hvor de skriver masteroppgaven sin sammen. Og ikke nok med det – de driver også en oppstartsbedrift sammen. Bedriften deres, Useless, er sammen med NTNU blitt nominert til Årets inspirerende prosjekt i Tise Awards 2024. 

– Vi har hatteleken med hverandre når vi jobber med de forskjellige tingene, forteller Skattum.

Grimstad gikk tidligere Ingeniørvitenskap og IKT, mens Skattum har en bakgrunn fra Energi og miljø på NTNU. De valgte begge å søke seg over til Entreprenørskolen istedenfor å fullføre den integrerte masteren de hadde begynt på.

 LES OGSÅ: Reagerer på sammenslåing: – 110 år med tradisjoner står i fare

Forbrukermentaliteten er et tosidig problem 

Skattum forteller om prosessen med å komme frem til forretningsidéen og konseptet. I utgangspunktet undersøkte de tekstilavfall og resirkuleringsmuligheter. 

– Vi kartla hele den sirkulære verdikjeden i Norge i dag, og aktørene som jobber med det, fortsetter hun. 

Til slutt har fokuset rettet seg mot forbrukerholdninger og hvordan bedriften deres kan bidra med dette.

– I Norge kaster vi 23,5 kilo tekstiler per person i løpet av ett år, sier Skattum. 

Med et sterkt ønske om å minimere tekstilavfallet har jentene kommet frem til konseptet de har i dag: en markedsplass dedikert til «slow fashion». På plattformen skal det bli mulig å selge ferdigsydde klær og sy-mønstre. 

De har kartlagt at forbrukerholdningen er et tosidig problem. På den ene siden finner man folk som er flinke til å sy og lage ting; kanskje ønsker de til og med å lage en egen liten butikk på nett, men får ikke helt fart. På den annen side har man forbrukeren som ønsker å kjøpe  sydde klær av andre, men ikke helt vet hvor man skal lete for å finne aktuelle selgere. 

– Vi ønsker å koble disse sammen ved å gi dem en plattform slik at vi kan tilby bærekraftige alternativer til kjøp og forbruk av klær, utdyper Skattum. 

Videre forklarer hun at de opplever at forbrukere har holdningene til å ta bærekraftige valg, men at handlingene faller bort. 

– Derfor vil vi samkjøre dem slik at det blir enklere å handle. Vi ønsker å bidra til en forbrukerendring, sier Skattum.

Brudd på grunnleggende rettigheter 

I første omgang handler det om å skape et fellesskap rundt bærekraftig mote. Skattum forteller at de har utført undersøkelser ved NTNU som viser at det er en god del som ønsker å lære seg å sy, og også mange som bare ønsker å kjøpe bærekraftige klær. 

– Vi ønsker å møte begge disse behovene, sier hun.

Grimstad forklarer at bedriften ønsker å være et godt alternativ for de som vil kjøpe mer bærekraftig mote, og som ønsker å slutte å handle hos såkalte «fast fashion»-kjeder. 

– Som for eksempel Hennes og Mauritz og Zara hvor vi vet at det er dårlige arbeidsvilkår og dårlig kvalitet på produktene, slik at de kun varer i én sesong, utdyper hun. 

Skattum er full av tall og statistikk, og informerer om at 93 prosent av all klesproduksjon i dag bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Verstingene er de store kjedene som driver med masseproduksjon av klær av dårlig kvalitet. Spesielt påpeker Skattum at dette gjelder de store kjedene som lett kunne ha gjort mye mer for å begrense karbonavtrykkene sine. 

– Mange av dem følger oppskriften til grønnvasking i mange ledd når de påstår at de skal være bærekraftige, men ikke gjør noe for å nå disse målene, sier Skattum. 

«Fast fashion» hadde kanskje et positivt utgangspunkt: tilgjengeliggjør ing av klær og mote for alle inntektsnivå. Men ikke når prisreduksjonen går på bekostning av menneskerettigheter og svinn. 

I tillegg kan trendbildet i seg selv være en utfordring da dette endrer seg veldig raskt, legger Grimstad til.

– Man kjøper klær fordi det er i trendbildet, men så er det over etter én sesong og da blir klærne liggende, forklarer hun.

– Hvis du tar Fæbrik og Tise og setter dem sammen, da har du oss. 

Ved å inkludere småskala-designere på plattformen deres ønsker de å gi dem et større publikum å selge til. 

Bedriften Fæbrik er en aktør i bransjen som har vært til inspirasjon for jentene i Useless. Skattum forklarer at Fæbrik er et forbilde for dem fordi de putter bærekraft først. Hun påpeker deretter at Fæbrik kun selger sy-mønstre, ikke ferdiglagde klær. 

– Vi vil jo tilgjengeliggjøre det for enda flere, sier hun.

Tise er en annen oppstartsbedrift fra NTNU som Grimstad forteller at de ser opp til. 

– Hvis du tar Fæbrik og Tise og setter dem sammen, da har du oss. 

De har ikke bare et ønske om å skape en samlingsplass for kjøp og produksjon av «slow fashion», men også et samfunn hvor man kan bli klokere sammen.

 LES OGSÅ: Cavasøndag: – Det er som 17.mai uten bunad

En femtedel av klesskapet står ubrukt

 Som del av en generasjon som er vokst opp med å konstant høre om global oppvarming på nyhetene, forteller Grimstad at de har et sterkt ønske om å bidra til å minske utslipp. 

Selv om det er opp til eget ansvar å ta gode valg, trenger man gode alternativer tilgjengelige for å ta dem. Et slikt alternativ er å handle i bruktbutikker. Ved å lære seg å sy kan man handle på bruktbutikker og sy om eller fikse gamle klær som man har liggende hjemme. 

– Om man øker sykunnskapene til den norske befolkningen, kan flere få  frem visjonen sin gjennom det man allerede har, påpeker Grimstad. 

Skattum forteller at de har observert at ved å ta del i utformingen av et plagg øker den emosjonelle verdien fordi man får sterkere tilknytning til det, noe som videre fører til at man tar bedre vare på det. 

– Hvordan kan du redusere et plaggs karbonavtrykk? Ved å bruke det lenger, forklarer hun. 

Grimstad foreslår også at man burde se gjennom garderoben sin og vurdere hva man faktisk mangler av det man ønsker seg før man handler. I tillegg kan man sjekke om man finner den buksen man vil ha på markedsplasser som Tise istedenfor å kjøpe den helt ny. Skattum påpeker at en femtedel av klesskapet ditt har du aldri eller sjeldent brukt. 

– Det kan være en idé å utfordre seg selv til å finne noe i klesskapet som man ikke har brukt på lenge, og forsøke å lage et antrekk med det, legger Grimstad til.

Fra gardin til kjole 

Skattum trekker frem et syprosjekt hun selv jobber med. Det startet med at hun fant en kul gardin som hun ønsket å lage en kjole av. 

– Vi skal ha ball på lørdag, så jeg har sydd et skjørt og skal sy en matchende topp av denne gamle gardinen. 

Til tross for at hun aldri har sydd en glidelås før, lot hun ikke det stoppe kreativiteten. 

– Den største fellen er at du begrenser deg fordi du tenker at det er vanskelig, fastslår hun. 

Når det kommer til valg av materialer til et syprosjekt kan det være lurt å ikke velge elastiske materialer, men heller gå for stoff som bomull og rene materialer. 

– På lengre sikt, når man greier å få til disse resirkuleringssystemene, er det rene materialer. Altså én eller to forskjellige stoffer i plagget. Det er det mest gunstige, forklarer Skattum. S

elv slipper Useless nå et digitalt sykurs for folk som ønsker å lære seg å sy. 

– Det bunner jo i vårt eget problem: Vi tenker at vi har lyst til å begynne å sy, men vet ikke hvor vi skal starte, forklarer gründerne. 

For mange er det symaskinen som er den store utfordringen, da man ikke vet helt hvordan man skal bruke den.

 – Det er egentlig bare å starte. Jeg har nettopp begynt å teste selv på mamma sin maskin og jeg tenker selv «åja, det er det den knappen er til», sier Skattum.

Syretesting og oppstart

Selv om jentene driver en oppstartsbedrift sammen, er det ikke dette masteroppgaven deres på Entreprenørskolen handler om. De utdyper at det er et fåtall som faktisk skriver oppgaven sin om oppstartsbedriften. 

– Vi skriver innen samme industri: tekstilindustrien, og om hvordan vi kan gjøre den mer bærekraftig, forklarer Skattum. 

Ved å separere masteroppgaven og bedriften sin opplever de at de får et lite avbrekk. Samtidig har det å skrive om samme industri sine fordeler. Til masteroppgaven utfører de kvalitativ datainnsamling og har intervjuer med folk i bransjen. Dette har gitt dem mulighet til å bygge og styrke forholdet med andre aktører. 

– Vi kan bruke kunnskapen vi har fra vår egen oppstart og kunnskapen fra masteroppgaven over i hverandre, sier Grimstad. 

Entreprenørskolen oppfordrer alle studentene til å starte en bedrift. Første semester på den toårige graden handler i stor grad om å syreteste forretningsidéer. 

– Syretesting er når man finner et problem, gjør et problemsøk for å finne ut mer om markedet, og ender enten opp med en positiv eller negativ innstilling til om forretningsidéen har potensial, forklarer Grimstad. 

Etter semesteret med syretesting satte Skattum i gang med oppstarten Useless, som Grimstad kort tid etter også ble med i.

Fra skolenerd til gründer 

Grimstad forteller at hun valgte å søke på Entreprenørskolen fordi hun syntes det virket som et spennende studie og fordi det legger opp til læring i praksis, da de jobber med hele prosessen: fra idé til konsept, produkt, samt skalering og utvikling av bedriften.  

– Jeg syntes det virket utrolig spennende å prøve å starte noe selv, forteller hun. 

Med sin tekniske bakgrunn forklarer Grimstad at hun har en viss kunnskap om produktutvikling, men forretningsdelen av en oppstartsbedrift kunne hun ikke mye om fra før. Skattum sin motivasjon til å starte på Entreprenørskolen var litt annerledes. Hun forklarer at hun lenge har vært full av idéer om ting som burde gjøres og bedrifter som kunne jobbet med disse problemene. 

– Jeg var veldig mye mer Ravnklo før:. Litt nerd med stort fokus på skole og å levere bra på det akademiske, forteller 24-åringen. 

Et overordnet fokus på og bekymring for plast og miljøproblemer, har lenge vært kjernesaker for Skattum. 

– Jeg husker jeg hadde en samtale med mamma hvor hun sa til meg at «du må jo finne ut ett eller annet med plast, for det har du alltid snakket om», forteller hun. 

Med notatark etter notatark med forretningsidéer på mobilen, hadde de begge mange tanker om hva de kunne tenkt seg å gjøre med en oppstartsbedrift. De lærte imidlertid raskt at veldig mange av disse idéene allerede finnes. 

– En av idéene jeg hadde handlet om å lage kakepynt som faktisk smaker godt, men det var da jeg var åtte, forteller Grimstad. 

De forklarer at inspirasjonen til å starte en egen bedrift hovedsakelig handler om et ønske om å gjøre ting bedre for verden. 

– Når du er på ferie i Bali, står i vannet og tror at du har fisk som svømmer rundt deg, men så er det egentlig mange kilo med plast, så blir man plutselig veldig klar over hvor stort problemet er, forteller Skattum.

 LES OGSÅ:  Slik blir nye campus

– Entreprenørskap er dritvanskelig, men også dritgøy 

Skattum startet bedriften i slutten av 2022. Nå nærmer det seg snart lansering. 

– Vi har hatt mange opp- og nedturer, meddeler Grimstad. 

De påpeker viktigheten av å ha et godt team rundt seg, for å feire oppturer og motivere hverandre gjennom nedturene. 

– Når man har eksamen, oppstart og innlevering på samme tid kjenner jeg mest på at det hadde vært lett å ikke ha hatt  denne oppstarten å tenke på, forteller Grimstad. 

Gründerne forteller at det er mange bedrifter på Entreprenørskolen det skjer endringer ved, men Useless har holdt seg til sitt opprinnelige mål om å bidra til å redusere tekstilavfall. 

– Det er noe med stoltheten av å vite at du har stått på til tross for positive og negative tilbakemeldinger, forklarer Skattum fornøyd. 

I begynnelsen følte Skattum på bedragersyndromet da det kom til hvorfor akkurat hun skulle holde på med dette, da hun verken hadde kunnskapen eller erfaringen på det tidspunktet. 

– Jeg synes egentlig ikke vi burde bruke begrepet bedragersyndrom. Du setter bare begrensninger for deg selv, forklarer hun. 

Grimstad utdyper at det var mye de ikke visste om prosessen før de startet, men at de har tilegnet seg kunnskapen gjennom studiet og prosessen. De forteller at det har vært en bratt læringskurve. 

– Entreprenørskap er dritvanskelig, men også dritgøy, sier Skattum. 

Hun drives av et ønske om å skape arbeidsplasser, og å direkte ta del i å skape en samfunnsendring. 

– Jeg tviler ikke på at det var et riktig valg å starte på Entreprenørskolen, avslutter Skattum.