Bak enhver vellykket novemberbart står en far, en sønn og en bror

Snørrbrems, nasebusk, snurrebart: Ikke bare kan den se både staselig og komisk ut, den har også flere fiffige navn. Det har blitt et sikkert tegn på at det går mot jul når menn verden over sprader stolt rundt med bart. Bart i november har blitt et globalt symbol på helseproblemer som helst rammer herrene i samfunnet, unge som gamle. Selv om barten kan skape oppmerksomhet og bli sett på som et morsomt påfunn, er det faktisk ganske alvorlig det som ligger bak.

Blant sakene det settes søkelys på er prostatakreft, testikkelkreft, menns psykiske helse og selvmordsforebygging kanskje de mest prominente.

Det hele startet på slutten av 90-tallet, da en vennegjeng i Australia bestemte seg for å la barten gro, nettopp for å skape oppmerksomhet rundt menns helseproblemer. Siden den gang har det blitt en global trend hver november, hvor formålet er å sette fokus på og samle inn penger til forskning knyttet til menns helse.

For ja, det er ikke til å stikke under en stol at når man sier at menns helse er et neglisjert tema, så føles det litt som å kaste ut en brannfakkel. Det er blant annet fordi spørsmål om hvem som blir forsket mest på av menn og kvinner, og hvem som er mest syk, av og til kan bli en distraksjon. For konfliktsky menn, som ikke har for vane å kaste ut brannfakler, er det kanskje et godt alternativ å gro barten istedenfor? For novemberbarten er mer enn forfengelighet og er heller ikke ment til å være til forkleinelse for andre grupper i samfunnet.

Statistisk ser vi at menn er dårligere til å oppsøke helsehjelp når de har problemer enn kvinner, enten de er fysiske eller psykiske, noe som vi vet får alvorlige konsekvenser. Dette mener jeg er verdt å sette fokus på, én måned i året, for alt det er verdt. Eller for alt vi er verdt.

Før vi gjør menns helse til en kontrovers, eller nok en runde hvor menn og kvinner konkurrerer om hvem som er de største ofrene i samfunnet, bruk denne måneden til å tenke på fedrene, brødrene og sønnene. Tenk på hvor flott livet kan være og hvor bra samfunnet kan bli hvis vi sammen, menn og kvinner, tar vare på hverandre, og ikke minst oppfordrer folk (i denne sammenhengen, menn) til å ta vare på seg selv. For det er det dette handler om. Det å ta vare på seg selv og sin egen helse er til det beste for samfunnet, og det burde vi ideelt sett sette av hele året til.

LES OGSÅ: Studenter sier at NTNU er eurosentrisk.