Her betaler allerede studentene flere tusen for å ta opp eksamen

Under Dusken har tidligere skrevet om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, der det ble foreslått å innføre gebyr for studenter som vil ta opp allerede beståtte eksamener. Tiltaket er ment som et forsøk på å øke gjennomstrømming i høyere utdanning og dermed redusere utgifter.

Til Under Dusken har både studenter og NTNU uttalt seg kritiske til forslaget.

Oddveig Storstad er professor ved institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun har tidligere tatt til orde for å stille høyere krav til studenter. Blant annet har hun uttalt at hun er lei av å sensurere eksamener fra uengasjerte studenter. Dersom studenter må betale for å ta eksamener på nytt, vil hun kanskje slippe å gjøre nettopp det.

– Det er beklagelig at man føler det er nødvendig

Storstad er tydelig på at det bør gå an å ta eksamen på nytt, og at det er fullt mulig å ha en dårlig dag. Hun er imidlertid kritisk til studenter som melder seg opp til eksamen og unnlater å møte opp, og understreker at det er store kostnader knyttet til dette.

Ifølge Kunnskapsdepartementet var det i 2022 omkring 30 prosent som ikke møtte opp til eksamenene de hadde meldt seg opp til.

– Det er beklagelig at man føler det er nødvendig å innføre eksamensgebyr, og vanskelig å si om det vil gjøre at studenter presterer bedre på eksamen. Jeg tror alle i utgangspunktet har lyst til å gjøre det bra på eksamen, men eksamensgebyr vil kanskje heller gjøre at færre melder seg opp til eksamener de ikke har ambisjoner om å møte opp på, sier hun.

Tidligere har Storstad etterlyst høyere krav til studentene, men hun er ikke sikker på om krav om betaling for å gjenoppta eksamener er riktig måte å gjøre det på.

– Det jeg ønsker er heller at studenter skal se at alt har en kostnadsside. De må ha forståelse for at ting koster og det finnes en grense for hva man kan kreve. Når man krever noe, har det en kostnadsside og det spiser av ressurser som kunne vært brukt på andre ting.

Storstad understreker at en eksamen ikke skal fungere som et læringsverktøy, og skulle man gitt tilbakemeldinger på enhver eksamensbesvarelse, hadde det krevd enormt mye ressurser.

LES OGSÅ: NTNU-ledelsen møtt av «lik» før styremøte

Betalte en gang, vil ikke betale igjen

På Handelshøyskolen BI er studentene vant til å betale for å ta eksamener på nytt. Studenten Aniela Weronika Grabian er blant dem som har måttet betale for en ny sjanse på eksamen. Hun forteller at det er en terskel for å betale, og det er noe man helst unngår å gjøre. 

– Jeg tenkte: Jeg betaler nå, men jeg skal ikke betale for det her igjen. Det motiverte meg til å ikke trenge å konte igjen, sier hun.

Grabian forteller at mange tar opp eksamener til tross for utgiften det medfører, men at det kan ha å gjøre med at BI er en privatskole der studentene er innstilt på at skolegangen koster penger.

– Det er kanskje ikke et stort problem for noen studenter på BI å betale noen tusen. Hvis det blir innført eksamensavgift på NTNU, vil det kanskje ødelegge for at det er et offentlig universitet. Da forventer man ikke å betale for å studere, forteller hun.

Over 4000 kroner for en eksamen

Ved de offentlige universitetene har det foreløpig ikke blitt nevnt noen konkrete tall på hva det kan koste å ta opp eksamen.

For studieåret 2024/2025 utgjør avgiften for å ta eksamener på nytt 310 kroner per studiepoeng ved BI. Det vil si at prisen for å ta eksamen på nytt i et emne på 15 poeng er 4650 kroner. For mange studenter blir det derfor ikke et reelt alternativ å ta opp eksamener.

– Man sparer ikke opp til å ta eksamen. De fleste studenter har ikke 4000 kroner liggende. Det eneste studenter prøver å gjøre, er å overleve med det budsjettet de har, spesielt nå som alt koster så mye. Det er nok ikke aktuelt å bruke penger på eksamen for studenter som har veldig dårlig råd, sier Grabian.

Grabian forteller at eksamensavgift kan fungere som en motivator for å prestere på eksamen for noen. Men det kan også ha negative slagsider.

– Pengene kan være en motivasjon for å få det til første gang, men det gjør kanskje at studenter får dårligere karakterer fordi de ikke vil betale for å gjøre det om igjen. Det er litt som å ta lappen, ingen vil betale mer enn de må. Da aksepterer man kanskje en dårlig karakter selv om man vet at man kunne gjort det bedre.

LES OGSÅ:  Vannflaskene for en bedre helse