Kommentar

Å sykle eller ikke sykle

En syklists sørgesang om Trondheim, sykkelbyen i forfall.

Kjersti Eline Stuen JOURNALIST

Gabriel Callanan illustratør

Publisert onsdag 28. august 2024 - 09:57

Med føttene på pedalene og hjelmen på hodet er jeg klar for å ta Trondheim med storm. Jeg trenger ikke bussen! Jeg har syv gir og en drøm. Jeg er ikke lenger en sliten student på vei til en forelesning som begynner 08:15. Jeg er en syklist, en mellomting mellom maskin og menneske. Jeg er uovervinnelig.

Dessverre er dette kun en romantisk idé. Å være syklist i Trondheim er ikke en drøm, snarere et mareritt. Her foregår mesteparten av sykkeltrafikken på dårlig vedlikeholdte sykkelveier. Jeg må unngå flere hull i veien om jeg skal komme meg rundt omkring. Farten blir stor i nedoverbakkene og på ustabilt underlag er det lett å miste kontroll. Denne utryggheten er ikke så koselig når jeg kjører side om side med en maskin som kan knuse meg om jeg kommer for nær.

LES OGSÅ: Rask sjekkliste før sykkelsesongen

Målet med sykkelveier er at de skal tilfredsstille alle ved å gi syklistene sin egen plass mellom bilistene og fotgjengerne, hvor de forhåpentligvis ikke er i veien for noen. Dette funker ikke om sykkelveiene har så ujevn kvalitet. Da får vi syklister på fortauet og midt i bilveien. Det er ikke artige plasser for en syklist å være. Vi blir de stygge andungene i trafikken, uten tilhørighet. Dette er heller ikke særlig trygt. Gi meg en god sykkelvei og jeg skal love å holde meg på innsiden av linjen.

I tillegg er det parkeringsproblemet. I Trondheim sentrum er det ikke mangel på sykkelparkering, noe som jeg setter pris på. Likevel er få av disse under tak. Hver dag må jeg forlate sykkelen min uten husly. Det regner ganske ofte i Trondheim og etter et par timer er min følgesvenn på to hjul søkkvåt. Vannet sniker seg inn og gjør at den vakre sykkelen min straks ruster. Snart ruster den vekk til ingenting. Plutselig er det ingen sykler igjen til å sykle på de dårlige sykkelveiene.

Med dette oppfatter jeg ikke Trondheim som en sykkelvennlig by. Vi har veier som kan på det verste føre til fysiske skader og sykkelparkeringer som gjør at det er ubehagelig å sykle. Kommunen har nedprioritert syklistene. Malte beskjeder på fortau som sier «Takk for at du sykler» hjelper ikke om verken veiene eller parkeringene viser denne takknemligheten. På tide å legge hjelmen på hylla.

SE OGSÅ: Torucon 2024 med Nerdeprat