Blant friskusene står en stolt Lars Anders Helgemo. Han er pressesjef for maratonet og mannen som vet alt fra hvem til hvor det skjer. 

– Dette går vanvittig bra, synes jeg. Rekorden i fjor var 8250 deltakere, og jeg sa jeg blir kjempefornøyd om vi bikker 10 000. I år teller vi rundt 11 500 deltakere så langt, sier Helgemo. 

Han forteller at det har blitt endringer siden i fjor. 

– Vi har tatt bort den delen som var ved Ilsvika i fjor, slik at vi mistet noen høydemeter. I stedet skal deltakerne nå løpe ved Dora, sier han. 

Helgemo er også fornøyd med forandringene blant deltakermassen.

– Det er veldig mange unge kvinner under 30 som har begynt å løpe, jeg kaller det for Vita og Wanda-effekten. Veldig mange kvinnelige influensere deltar på løp og viser dette frem, ikke bare for det fysiske, men også for opplevelsen.

Se bildene fra Trondheim maraton lenger ned i saken

Løper for pappa

Svette, solbrune kropper ikledd NTNUIs drakter. Fargene som ellers bare ser bra ut på det jamaicanske flagget blir plutselig litt tiltrekkende når Trondheims sprekeste møtes for å løpe i lag. 

Blant dem er Yassir El Moutaoukal og Chinmay Patwardhan – internasjonale studenter som løper rundt den gamle stad for første gang. 

– Dette er mitt første maraton noensinne, og det gikk mye bedre enn forventet med en tid på 3 timer 25 minutter, sier Moutaoukal. 

Han tar av seg de svette skoene og gliser stort. 

– Dette er et veldig spesielt løp for meg, for jeg gjør det for pappa. Han er syk og har ikke klart å gå på fire år, så jeg har bestemt meg for å gå alle stegene han ikke kan, fortsetter Moutaoukal. 

Selv om det var hans første maraton, synes Moutaoukal at løpet gikk greit. 

– Den vanskeligste delen var tredje runde, beina mine hadde begynt å verke. Siste runde valgte jeg derfor å ikke se på klokken min, sier Moutaoukal. 

LES OGSÅ: Med masker, sprang og glitter sjarmerte wrestling publikum på Studentersamfundet

Et par som kom en time forsinket

Nede i en kjeller finner man en gjeng gulkledde folk som jobber flittig med å dele ut løpenumre. Likheten mellom dem og noen gule, små, snekkerbukse-kledde arbeidere i en viss animasjonsfilm er slående. 

– Vi er på dugnad, for vi skal på ekskursjon med linjeforeningen vår, Høyskolens kjemikerforening, sier Rebekka Gravdal som studerer industriell kjemi og bioteknologi. 

Hun og medarbeiderne, som studerer det samme, har jobbet siden klokken 08.00 med å dele ut startnumre. 

– Vi har et par som kom en time forsinket. Vi var på Samfundet da, som alltid, fortsetter student Sigurd Mong, som også er med på dugnaden.

Til tross for arbeidet er det ingen blant det refleksvestkledde kjellerfolket har blitt bitt av løpebasillen ennå.

– Jeg prøver å lære meg å like å løpe fordi det er praktisk, men jeg hater egentlig å løpe, avslutter Gravdal. 

LES OGSÅ: Å sykle eller ikke sykle