Du vil ikke tro hvordan du kan redde disse søtnosene
Du har kanskje sett insektshoteller og fuglekasser rundt parkene ved Gløshaugen. Boligene er blant annet en del av prosjektet Grønne Gløs som ble satt i gang i fjor.
Martine Alexandra Andersen Hennig er formidler i prosjektet og jobber som doktorgradsstipendiat innen naturrestaurering.
Det var gjennom søknadsmidler fra Fremtidens campus fra NTNU som førte til utbygging av insektshoteller og fuglekasser. Grønne Gløs går ut på å gi parken mer liv og gi plass til naturen på campus. Målet er å gi insektene steder de kan trives.
– Vi vil gi insektene et sted å bo, noe de mister under klipping, fjerning av løv og rydding av parken.
Prosjektet begynte i fjor med hoteller som ble satt opp rett etter sommeren. Hennig forteller at prosjektet er utført gjennom et samarbeid mellom design- og arkitektstudenter. Studentene har satt opp både insekts- og fugleboliger.
– Vi satte opp fuglekasser godt spredt i mars i år. Vi jobber på hele Gløshaugen campus, hovedsakelig rundt Realfagbygget. De 43 fuglekassene er lokalisert stort sett i trærne i skråningen mot Rema 1000 Klæbuveien. Alle kassene har fuglepar som bor i dem.
Mer plass til naturen
Grønne Gløs ble etablert på bakgrunn av NTNUs mål om økt biologisk mangfold i Miljøutviklingsplanen mot 2030. Budsjett og tidsprioriteringer har hovedsakelig hatt påvirkning på tiden prosjektet skulle starte.
– Vi hadde behov for å søke midler for å kunne sette i stand og naturvennlige tiltak og lage insektshotell, fuglekasser, en grønnsakshage, to blomsterenger og en dam.
Hennig forteller om prosjektets mål, som er å legge til rette for mer liv og flere arter i parkene rundt Gløshaugen.
– De bare gressplenene må gi mer plass for naturen, mener hun.
Hennig forklarer at hotellene ikke er nok til å hjelpe biomangfoldet, men at de er et startpunkt.
– Ved hjelp av overvåkning og vitenskapelige undersøkelser i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (Nina), får vi med oss hva som kan styrke insektslivet.
LES OGSÅ: Unge entreprenører som kjemper imot moteverstinger
Biebolig i forskningens navn
Overingeniør Sondre Dahle ved Nina tok initiativ til oppsettet av biehotellene på veggen på Nina-bygningen for å avle opp en stor bestand hornmurerbier i området. Han forteller at hensikten bak biehotellene er å forske på bienes forhold til hotellene.
– Vi vil teste ut ulike boliger for biene, man kan kalle dem biehotell.
Dahle forteller at Ninas prosjekt med biehotellene ble satt i gang nylig, for tre år siden.
– Vi har et behov for bedre avling av frukter som epler og pærer. Vi trenger derfor å teste ut om insekter, slik som hornmurerbiene, er egnet til tøffere værforhold, forteller Dahle.
Ved å sette opp hotellene ønsker han å undersøke om vi får bedre pollinering, men dette er ikke den eneste grunnen:
– I tillegg til å styrke pollineringen er utvidelsen av arten bra for vår egen trivsel, fordi de er søte.
Dahle forteller videre at prosjektet er bra for biomangfoldet i og med at biene får ly. Det er likevel ikke mange arter som blir hjulpet av prosjektet.
– Vi ser bare på én art og den er ikke truet.
Dette kan studenter gjøre
Hennig forteller at det er mange tiltak studenter kan gjøre for å hjelpe insektene.
– Det er mange gode ressurser på nett for hvordan man kan lage sitt eget insektshotell. Sett hotellene gjerne en solrik plass. I tillegg er det bra for insektene dersom du unngår å klippe deler av plenen dersom du har en plen. I tillegg kan man bli med som frivillig i Grønne Gløs og engasjere seg i tiltakene vi gjør, forklarer hun.
Med lett tilgjengelige og rimelige gjenstander kan studenter også sette opp hoteller til hornmurerbiene. Dahle forteller at hotellene settes opp av tynne rør med 8 til 10 diameter og 10 til 20 centimeter lengde.
– De kan selv lages med pappsugerør fra Burger king.
Det er mange ulike plasseringer som kan fungere når det gjelder biehotell. Selv om du bor høyt oppe kan du sette opp et hotell på balkongen.
– Men det er viktig at de får varme fra sola i løpet av dagen, sier Dahle.
Han forteller videre at prosjektet har holdt på i tre år, med et voksende antall bier.
– I fjor hadde vi en bestanddel på cirka 500 bier, avslutter han.
Martine Alexandra Andersen Henning er tidligere journalist i Under Dusken.
LES OGSÅ: Slik blir nye campus
