Fem på løperen

De fleste store stjernene glimret med sitt fravær, som vanlig. Det er dessverre slik at en idrettsgalla alltid vil krasje med ski-, fotball-, golf-, tennis- og håndballsesongen. Det er vel egentlig bare stamgjesten Karsten Warholm som er den eneste aktive, friske storstjernen til stede. Maren Lundby (pensjonert), Ann Kjersti Kalvaa (skadet) og Birgit Skarstein (brukket bein) er likevel trekkplastre for arrangementet.

Galla betyr rød løper, og her kunne noen av våre største idrettsstjerner fortelle om egne studieerfaringer, treningstips og dele råd til studentidretten.

Mye håndball, lite studier

Assistenttrener for kvinnelandslaget i håndball, Tonje Larsen, forteller at det aldri var mye tid til studier i en hektisk håndballkarriere, men at det ved karriereslutt ble mulighet for å utvikle kunnskaper og evner som håndballtrener.

– Mine studier har for det meste bare vært trenerkursing, det jeg har fått bruk for, idrett og håndball. Det er det det går i, sier Larsen.

Det er tydelig at hun fant en vei til et tilfredsstillende arbeidsliv, og at hun er fornøyd med det.

– Jeg trives veldig godt med det jeg gjør, så at jeg får lov til å jobbe med det nå, er kjempefint. Da jeg en dag plutselig ikke var en del av landslaget lenger, var det godt å likevel kunne komme tilbake som trener.

Å spekulere i å en dag bli hovedtrener, er Larsen lite villig til å gjøre. Hun konstaterer heller at hun er veldig fornøyd med å jobbe med nåværende landslagstrener Thorir Hergeirsson.

LES OGSÅ: Nå blir det dyrere å dra på Sits treningssentre

Klar for pensjonisttilværelsen

En som enda ikke har funnet helt ut av veien videre, er nylig pensjonert skihopper Maren Lundby.

– Jeg har jo noen år igjen år på fotballbanen, også holder jeg en del foredrag, men har ikke helt bestemt meg for veien videre enda.

Men at hun ser frem til å kunne kose seg uten å tenke må morgendagens form er tydelig.

– Det er fint å bare kunne dra hit for å kose seg uten å bekymre seg for å måtte dra på trening i morgen. Ikke tenke så mye på konsekvensene, sier Lundby i en replikk som like gjerne  kunne ha vært uttalt av en student i Samfundetkøen tolv på en lørdag.

Mange studenter ender opp med påbegynte studier som ikke fullføres, deriblant paralympisk mester Birgit Skarstein.

– Jeg har studert statsvitenskap og synes det er en fantastisk fagretning. Jeg trivdes veldig godt med det, så kanskje jeg burde ha gjort ferdig en grad der, sier Skarstein

Skarstein forteller at hun alltid har vært særdeles interessert i politikk, maktforhold og nyheter, dermed er kanskje ikke et verv som journalist i Under Dusken det fjerneste.

– Ja, hvorfor ikke, kanskje jeg blir med, sier Skarstein.

Går fint å krasje i myke hekker

Om en skulle ønske å legge seg i hardtrening etter juleferien, har Leif Olav Alnes et godt tips.

– Vi har hatt suksess med å gå på Biltema og kjøpe rørisolasjon, som vi lager hekker av. Den er billig, hul og lagd av isopor, så hvis du løper rett inn i den, skjer det ingenting. Kombinerer du det med ølbokser som du har tømt de selv, kan det nok være en ganske lur greie, sier Alnes

Vi-et Alnes refererer til er ham selv og Europa-, Verdens- og Olympisk mester Karsten Warholm, så om det er råd som er gode å følge, er det hans.

Representasjon driver inklusjon

En som kjemper hardt for inklusjon av så mange som mulig i idrettens «familie» som han kaller den, er hedersprisvinner og tidligere parabordtennisspiller Cato Zahl Pedersen.

– Studentidretten burde inngå en sterk allianse med Paraidrettsenteret, som kan hjelpe med kompetanse og utstyr. Samtidig burde en snakke med studentene om hva de synes om tilretteleggingen, for man vet som regel hva som fungerer best når man kjenner det på kroppen selv, forteller han når han blir spurt om hva studentidretten kan forbedre.

Skal en fremme inkludering, er det derimot kun en metode som fungerer, nemlig at tilbudet er synlig og attraktivt.

– Det må markedsføres som attraktivt og noe en gjerne vil få til, stadfester Pedersen.

LES OGSÅ: Ikke bare en heiagjeng