Bokanmeldelse
Boka som beskriver det ubeskrivelige
Forfatter Naja Marie Aidt mistet sin eldste sønn i 2015. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er et vakkert, fragmentert verk som fanger hvordan det er å bli etterlatt.
En fredfull familiekveld blir avbrutt av en telefon om at Carl, Aidts 25 år gamle sønn, er død. Slik starter romanen. Denne rammefortellingen etterfølges av en samling sitat, dikt, minner, dagbokinnlegg og essaylignende tekster.
Dette er en bok som med vakkert
språk forteller at ord ikke er vakre. I
møte med sorg strekker ikke språket
til. «Dikteren som ikke kan reise seg
gjennom skriften sin, språket sitt, som
hater skriften sin, språket sitt, hater
og avskyr det. Dikteren som nå på ett
sekund innser at skrift og språk ikke
betyr noe overfor døden. Ingenting
har betydning overfor det absolutte»
skriver Aid.
Romanen er variert i både stil og
språk. Boka blir en kollasj, en slags
samling av fragmenter som er kaotisk
på samme måte som sorgen er det.
Språket er kunstnerisk og jordnært.
Kombinasjonen av råhet og skjønnhet
skaper et fascinerende verk som er
vanskelig å legge fra seg.
LES OGSÅ: Trondheims beste leseplasser
Som leser blir du kastet mellom tid og sted. Sidene fylles av ulike skrifttyper og -størrelser. Romanen låner også sitater fra annen sorglitteratur. Dette gir et litterært løft og fører til en unik leseopplevelse hvor du møter ulike stemmer. Flere kjente forfattere trer frem i dikt og prosa i løpet av romanens 160 sider.
Boken viser hvordan død og sorg klarer
å gjennomsyre hverdagen. Du kommer
nært inn på hva sorg innebærer: Alt fra
spontan gråt til mangel på tidsforståelse
til altoppslukende sinne. Du får på
et vis oppleve sorgen sammen med
romanens jeg. En virkelighet i endring står i sentrum. Enkelt sagt er boka en
godt gjennomført utforskning av sorg.
Tittelen er hentet fra to dikt som Aidt
skrev lenge før sønnens død. Disse
beskriver et ønske om å spre videre
den avdødes godhet. I tillegg til sin
smertefulle skildring av sorg gir boka
altså noen glimt av håp.
Leseren sitter igjen med en sterk og
ærlig sorgopplevelse i skriftlig form.
Språket er lyrisk og vakkert, men
samtidig brutalt og vondt. Dette er en
bok som tar for seg det uvirkelige og
ubeskrivelige. Den omhandler både
hjelpeløshet og håp. Romanen er
nominert til Bibliotekets litteraturpris
2023 og stiller sterkt. Jeg kan med
sikkerhet si at du aldri kommer til å lese
noe lignende.
LES OGSÅ: Trygt, men godt fra Highasakite
