Boka som beskriver det ubeskrivelige

En fredfull familiekveld blir avbrutt av en telefon om at Carl, Aidts 25 år gamle sønn, er død. Slik starter romanen. Denne rammefortellingen etterfølges av en samling sitat, dikt, minner, dagbokinnlegg og essaylignende tekster.

Dette er en bok som med vakkert språk forteller at ord ikke er vakre. I møte med sorg strekker ikke språket til. «Dikteren som ikke kan reise seg gjennom skriften sin, språket sitt, som hater skriften sin, språket sitt, hater og avskyr det. Dikteren som nå på ett sekund innser at skrift og språk ikke betyr noe overfor døden. Ingenting har betydning overfor det absolutte» skriver Aid.

Romanen er variert i både stil og språk. Boka blir en kollasj, en slags samling av fragmenter som er kaotisk på samme måte som sorgen er det. Språket er kunstnerisk og jordnært. Kombinasjonen av råhet og skjønnhet skaper et fascinerende verk som er vanskelig å legge fra seg.

LES OGSÅ: Trondheims beste leseplasser

Som leser blir du kastet mellom tid og sted. Sidene fylles av ulike skrifttyper og -størrelser. Romanen låner også sitater fra annen sorglitteratur. Dette gir et litterært løft og fører til en unik leseopplevelse hvor du møter ulike stemmer. Flere kjente forfattere trer frem i dikt og prosa i løpet av romanens 160 sider.

Boken viser hvordan død og sorg klarer å gjennomsyre hverdagen. Du kommer nært inn på hva sorg innebærer: Alt fra spontan gråt til mangel på tidsforståelse til altoppslukende sinne. Du får på et vis oppleve sorgen sammen med romanens jeg. En virkelighet i endring står i sentrum. Enkelt sagt er boka en godt gjennomført utforskning av sorg.

Tittelen er hentet fra to dikt som Aidt skrev lenge før sønnens død. Disse beskriver et ønske om å spre videre den avdødes godhet. I tillegg til sin smertefulle skildring av sorg gir boka altså noen glimt av håp.

Leseren sitter igjen med en sterk og ærlig sorgopplevelse i skriftlig form. Språket er lyrisk og vakkert, men samtidig brutalt og vondt. Dette er en bok som tar for seg det uvirkelige og ubeskrivelige. Den omhandler både hjelpeløshet og håp. Romanen er nominert til Bibliotekets litteraturpris 2023 og stiller sterkt. Jeg kan med sikkerhet si at du aldri kommer til å lese noe lignende.

LES OGSÅ: Trygt, men godt fra Highasakite