Mann møter kvinne og livet kan aldri bli det samme igjen

«Vi mennesker trenger hverandre, men det betyr ikke at forholdene vi har til hverandre trenger å være konvensjonelle», sier forfatter Sally Rooney. For hva er egentlig kjærlighet, tilknytning og vennskap?

Mens Ivan er et reservert sjakkhode med inceltendenser, er storebroren Peter en selvmarkerende og bastant jurist som sliter med et omfattende pillemisbruk. Begge prøver å navigere livene sine i kjølvannet av farens bortgang, noe som skaper høylytte krangler og store gnisninger i forholdet deres. 

Så møter de to brødrene hver sin kvinne. På papiret skal ikke Peter og Ivan like sine nye kjærlighetsinteresser; Ivan sin flamme er altfor gammel for ham, og Peters elskerinne er alt han ikke kan stå inne for. I tillegg til det skandaløse faktum at hun er over ti år yngre enn ham og at han allerede elsker Sylvia. Ringvirkningene av forelskelsene gjør at noe må skje, og at noe mellom de to brødrene må forandre seg.

Rooney utforsker ulike former for relasjoner uten å dømme det hun oppdager: Hun er ikke belærende, det finnes ingen moral. Peter elsker Sylvia, og han er forelsket i Naomi, på én og samme tid. Det er nettopp denne evnen til å portrettere forholdene mellom mennesker som gjør Rooney til den glimrende forfatteren hun er. Forfatteren viser oss at forholdet vi har til mennesker ikke er noe som bare endrer seg i det øyeblikket man sier at det er slutt, og at det er rom for mange og samtidige følelser. 

Sally Rooneys enestående kraft ligger i dialogene mellom karakterene. Det er med god grunn at samtalene i serien tilhørende boken Normal People knapt er endret: Det eneste som trengs for å virkeliggjøre menneskene i boken er å si setningene høyt. Den samme troverdigheten finner vi i Intermezzo. Vi tror på det karakterene sier og det de ikke sier. 

Intermezzo oppleves på mange måter som nyskapende mot Rooneys tidligere bøker. For første gang skriver forfatteren fra et mannlig perspektiv. I tillegg oppleves fortellingen som kompakt og tettpakket, ikke bare i antall sider, men også i mengden utdypende beskrivelser av karakterens indre liv og ytre omstendigheter. Selv om mye av tematikken og persongalleriet også er gjenkjennelig fra tidligere bøker, blir man aldri lei. Intermezzo føyer seg dermed inn i rekken av Sally Rooney bøker man burde ha lest i løpet av tjueårene.

LES OGSÅ: – Hjernen er ikke skapt for så korte stimuleringerer hele tiden