Hyblene fra helvete
De fleste studenter har opplevd stresset med å skulle finne et sted å bo. Hva er leietakers ansvar, og hva har egentlig utleier lov til å gjøre?
Blokkene i Frode Rinnans veg 14–16 har fra før av huset eldre beboere, men etter et eierskifte har en rekke utfordringer oppstått.
– Blokkene tilhørte stiftelsen Karen og Adolf Øiens aldershjem. Så ble de kjøpt opp av Nidelven eiendomsselskab AS for at flere, gjerne studenter, skulle flytte inn, sier Hanne Lundhaug.
Lundhaug er pårørende til en av de eldre beboerne. Sammen med flere av de eldre beboerne og andre pårørende er hun bekymret for høstens innflytting.
– Det er storinnrykk av studenter, og vi vil gjerne at studentene skal vite hva de flytter til, fortsetter Lundhaug.
Ut med de gamle, inn med de nye
Det kan virke som at selskapet ikke ønsker å ha de eldre boende hjemme stort lenger, mener beboer Yngve Pedersen og Lundhaug.
– Dagen etter at de overtok, fikk vi alle en oppsigelse. Det var et sjokk for oss alle, for dette skjedde til tross for at stiftelsen hadde lovet at våre leiekontrakter skulle gå videre til dem som kjøpte opp blokkene, sier Pedersen.
Pedersen kan meddele at etter å ha tatt saken til Husleietvistutvalget så fikk de eldre lov til å bli.
– Etter dette fikk vi beskjed fra utleier om at de ville øke leien til gjengs leie, altså øke leien til det er likt boliger med lik verdi. Da økte husleien vår med 72 prosent. Da hadde leien vår blitt lik andre steder på Moholt, i stedet for andre sosiale tiltak som lignende aldershjem, sier Pedersen.
– Mange av de eldre som bodde der etter eierskiftet, har enten dødd eller flyttet ut, og nå er bare 17 av leilighetene bebodd av eldre, sier Lundberg.
LES OGSÅ: Leiemarkedet er stadig utilgjengelig for studenter.
For de eldre kan det stå om liv eller død om de nye studentene som flytter inn kan reglene for brannsikkerhet.
– Hver enhet må redde seg selv. Én av rømningsveiene ved brann er sperret inne i en studenthybel. Om disse studentene ikke er hjemme ved brann, kan det i verste fall lede til at de eldre ikke kommer seg ut, sier Lundhaug.
Det er fortsatt usikkert om rømningsveiene er lovlige eller må omgjøres.
– Vi venter fortsatt på svar fra byggesakskontoret for å få brannvesenet på befaring av byggene, sier Pedersen.
Ifølge Lundhaug medfører hyblene flere problemer enn tvilsom brannsikkerhet.
– Blokkene er konstruert til et visst antall mennesker. Med de nye hyblene er det problemer som vi føler ikke blir tatt hensyn til, som for eksempel søppel, der det nå er for få søppelkasser og dårlig renhold, sier Lundhaug.
Å bo sammen
– Vi har ikke noe problem med å bo med studentene, sier Pedersen.
Det har allerede vært studenter boende i Frode Rinnans veg 14–16 i over et år. Nå er de klare for å ta imot flere.
– Vi har opplevd at de vil snakke med oss og lytter til det vi sier, fortsetter Pedersen.
Fredrik Antonsen, en av studentene som har bodd i hyblene, opplever det heller ikke som noe problem å bo sammen.
– Det har egentlig vært greit. Vi merker ikke så mye til alle problemene selv, sier Antonsen.
Studentkollektivet vet litt om saken.
LES OGSÅ: Neste år kan alle NTNU-studenter få 7,5 studiepoeng i joike-fag.
– Vi får noen skriv her og der fra styret i Frode Rinnans veg 14–16 og dem rundt som driver en juridisk kamp mot eierne, men sånn ellers merker vi ikke så mye til det. Det er veldig greit å bo her, fortsetter han.
Antonsen opplever heller ikke noe særlig problem rundt brannsikkerheten.
– Jeg bor i første etasje. Her er det halvt om halvt med studentboliger og eldre. Ettersom jeg bor nederst, er det bare å hoppe ut av vinduet om noe skulle skje. Så for min del er det ikke så vanskelig, sier han.
– Jeg er ikke så mye i etasjene over, så jeg kan ikke uttale meg så mye om hvordan sikkerheten er der. Det er noen branntrapper, vet jeg, men jeg vet ikke om de går ned til bakken og lignende, sier Antonsen.
Under Dusken har prøvd å kontakte Nidelven eiendomsselskab AS for intervju, men ikke fått svar.
– Det hjelper ikke å ha rømningsveier dersom man ikke blir varslet om at noe er galt
Men hva er egentlig viktig når studenter skal tenke på brannsikkerhet? Vi tok en prat med Trøndelag brann- og redningstjeneste for å høre hva de mener er det viktigste for studenter å tenke på i forbindelse med studiestart.
Dan Robert Forsmark er brannforebygger ved Trøndelag brann- og redningstjeneste og har flere gode tips å gi studenter. Han forteller at noe av det først man burde passe på, er røykvarslere.
– Det hjelper ikke å ha slukningsutstyr og rømningsveier dersom man ikke blir varslet om at noe er galt. Så røykvarslere, og gjerne seriekoblede røykvarslere, burde være noe alle sjekker umiddelbart, forteller Forsmark.
Videre påpeker han viktigheten av tilgjengelige rømningsveier. Det er også feilen flest utleiere og studenter gjør, og det kan potensielt få alvorlige konsekvenser. Mange setter skohyller utenfor dørene eller bruker rømningsveiene til oppbevaring.
LES OGSÅ: Treningssenter legges ned: – Det er jo bare helt jævlig.
Brannslukningsutstyr er også viktig for brannsikkerheten, det kan være pulverapparat og gjerne brannteppe.
– Et pulverapparat må sjekkes regelmessig. Det kan gjerne bli snudd opp ned én gang i måneden, og da må man høre etter at pulveret faller jevnt. Så burde man sjekke dato på apparatet og levere det til sørvis hvert femte år. Hvis apparatet er ti år gammelt, bør det byttes ut, sier han.
Flere kan lure på hvem som er ansvarlig for å bytte ut og passe på at boligen er i forskriftsmessig tilstand. Forsmark sier at det alltid er eier som er ansvarlig. Studenter og leietakere er ansvarlige for å varsle dersom noe ikke stemmer, men hvis noe må byttes, er det eierens ansvar.
For studenter er det ikke ukjent at uhell skjer i forbindelse med en tur ut på byen. Forsmark anbefaler alle å ta seg råd til å kjøpe nattmat ute og ikke begynne å lage seg mat hjemme.
– Ikke begynn å steke en pizza hvis man har vært ute på byen. Det er altfor mye som kan gå galt. Det er bedre å bruke litt ekstra penger, men være tryggere, understreker Forsmark.
Studenter er glade i skjøteledninger. En beleilig løsning, men ikke en permanent løsning, påpeker Forsmark. Hvis man synes hybelen har for få stikkontakter, er det bedre å kontakte utleier enn å gå til innkjøp av flere skjøteledninger.
Og hvis noe er galt, finnes det råd å få.
– Man kan varsle brannvesenet gjennom branntips.no. Man kan være anonym, og da får den lokale brannstasjonen mulighet til å gjøre en vurdering på situasjonen. Noen ganger kan ting se slitt ut, men fortsatt være helt i orden. Dersom det er nødvendig, kan brannvesenet komme på befaring, forteller Forsmark.
Hvis man melder gjennom branntips.no, er det viktig å tenke at ingen nyheter er gode nyheter. Brannvesenet tar bare kontakt dersom de ser noe som potensielt kan være tvilsomt. Det er også mulig å ta kontakt med brannvesenet ved å ringe dem.
Og hvis det oppstår en situasjon og man er i tvil om man skal ringe 110, er det alltid bedre å ringe enn å la være.
Har du historie om en uheldig bosituasjon? Da vil vi høre fra deg på tips@ underdusken.no
LES OGSÅ: Gjør kjøkkenskapet mer fargerikt til høsten.
