NTNU-område til forfall:
Fikk beskjed om at hjemmet skulle bli til fyrstikker
Grensen har en rik historie, men i dag preges den av forfall. Skal det satses på bevaring og studentliv, eller forsvinner visjonene i budsjettkutt?
Midt imellom Gløshaugen og Samfundet ligger det en klynge med hus ved navn Grensen. En del av husene har stått der siden 1860-tallet og har stort sett blitt eid av NTNU i over 50 år.
Nå som det skal gjøres store oppgraderinger av campusene i Trondheim, er det mange som forventer at det blir gjort tiltak også på Grensen.
Til tross for at flere av bygningene er
vernet,
har NTNU latt dem forfalle.
Visjoner med begrensninger
Avdelingsleder for seksjon bærekraftig eiendom Linn Rasch Aune ved NTNUs eiendomsavdeling er optimistisk til Grensens fremtid.
– Studenter har mye å se frem til når det kommer til hva som skal bli av Grensen i fremtiden.
Hun får støtte av leder for seksjon bærekraftig eiendom Anne Karoline Simonsen ved NTNUs eiendomsavdeling.
Hun forteller at området opprinnelig var en del av NTNUs campussamlingsprosjekt, men ble senere utelatt. I etterkant ble det arrangert en arkitektkonkurranse for å bestemme områdets fremtidige utvikling.
– Grensen har vært i eie av NTNU ganske lenge, og etter hvert forstod vi at her må vi sette visjon og gjøre noe med området. Dermed ble arkitektkonkurransen skapt, sier Simonsen.
Den ukrainske arkitekten Eugenia Bevz kom seirende ut av konkurransen med prosjektet «Circularity Apparatus Grensen».
Grunnet innstrammingen av de økonomiske rammene ved NTNU, ble det utfordrende å utføre prosjektet slik det opprinnelig var planlagt. NTNU ser nå på alternative løsninger for mindre midler.
– Vi utelukker ikke det hun har tegnet, men hovedmålet vårt nå er å se hva vi kan gjøre med små midler, som ikke ødelegger for fremtidig utvikling, sier Aune.
På spørsmål om hvordan deres konkrete visjon om Grensen ser ut i dag, understrekes det at de har et mål om å skape liv der.
– Vi ser på muligheter for paviljong, kafé og scene dedikert til studentene ved NTNU, sier Aune.
Grensen skal bli et område med liv, samtidig som at bærekraft og gjenbruk står sentralt ved utformingen av plassen.
– Vi ser på ulike måter for hvordan vi kan utvikle Grensen med fokus på bærekraft. Både med tanke på miljøet med gjenbruk, men også ved å finne kostnadseffektive løsninger, sier Aune.
Eiendomsavdelingen til NTNU må også ta stilling til at noen av husene er vernet.
– Mange av bygningene har verneklasse C, og byantikvaren, som vi samarbeider med, har sterke føringer for utviklingen av Grensen. Målet er å restaurere fasadene til deres opprinnelige stand, sier Aune.
Veien videre vil konsentrere seg rundt et samarbeid mellom studentene og NTNU for å realisere området best mulig.
– Vi har et godt samarbeid med studentene, og vi ønsker å fortsette med det. Det arbeides aktivt for å få frem potensialet og mulighetene som Grensen-området tilbyr, og vi har troen på å få til mye for lite midler, sier Simonsen.
Avslutningsvis oppsummerer Aune hva studenter kan forvente av Grensen videre.
– Studenter kan forvente et levende område med aktiviteter knyttet til universitetet. Det er masse å se frem til, sier Aune.
NTNU er ikke de eneste som har en visjon for Grensen.
«Frivillighets-hub» på Grensen
Leder Jacob Selfors ved Velferdstinget forteller at de også har Grensen på sin agenda.
– Vi tenker at Grensen har stort potensiale som et areal til studentfrivilligheten. Spesielt frivillighet som er uavhengig av fag og institutter slik som ISFiT eller Vektor, sier Selfors.
Velferdstinget trekker også frem bekymringer for hva som skjer med areal til frivilligheten når campussamlingen virkelig kommer i gang.
– NTNU skulle ha en rokadeplan for å sikre at frivilligheten fikk midlertidige oppholdsrom, men det har det ikke blitt noe av. Det eneste komitéen besluttet var å legge ned seg selv.
Selfors trekker paralleller til planene om «innovasjonssenteret» som inngår i delprosjekt P1 av campussamlingen. Her skal for eksempel innovasjonsorganisasjoner som Start og Spark samles i et felles areal.
– Vi ønsker å få inn noe lignende for Grensen i masterplanen for bygg-og campusutvikling. Vi tror at Grensen kan bli en skikkelig «frivillighets-hub».
Selfors presiserer at selv om Grensen er i NTNUs planer på lang sikt, er det en del uavklarte elementer de ønsker å rette fokus på.
– Ikke på tale å selge
Selv om NTNU eier store deler av Grensen, er det fortsatt hus der i privat eie. Thomas Tveit er den eneste gjenværende private eieren på Grensen. NTNU har tidligere forsøkt å kjøpe huset hans, men dette var ikke aktuelt.
– At vi skulle selge huset, det kom ikke på tale, sier Tveit.
I august 2020 kom beskjeden om planene for en utbygging som ikke ville ramme Tveit betydelig. I februar 2021 fikk han plutselig vite at huset skulle kjøpes opp og rives.
– Det gikk altså fra at vi skulle forvente litt støy, til at huset vårt skulle lages fyrstikker av.
Etter å ha mottatt e-posten, deltok Tveit samme måned på et møte med NTNU angående rivingen av huset sitt. Her følte han seg ikke hørt.
– Jeg stilte spørsmål ved hvorfor de skulle ødelegge private boliger, mens andre, nedslitte og gamle hus fikk stå. Disse spørsmålene ble mer eller mindre avfeid. Deretter ble jeg kontaktet av Adresseavisen.
Over en lang periode hadde Tveit og familien telefonsamtaler og møter med NTNU. Engasjementet for Grensen var også til stede utenfor universitetet.
– Det var en god del engasjement fra byantikvaren og diverse politikere. I tillegg var det støtteerklæringer fra folk som hadde mistet huset sitt tidligere.
I september 2021 ble det besluttet at Tveit-familiens hus skulle få stå på Grensen-området.
– Jeg forstår det slik at det til slutt var det økonomiske som satte en stopper for rivingen av huset. I september 2021 ble vi tatt ut av prosjektet.
Tveit stiller seg derimot kritisk til NTNUs kommunikasjon i etterkant.
– Vi mottar informasjons-e-poster iblant, men det er ingen som har kontaktet oss i etterkant og spurt hvordan det går. Da det fremdeles var diskusjon, var det først da vi kom i Adresseavisen at de begynte å ta kontakt med oss.
I dag bor familien Tveit fremdeles på Grensen. Selv om de føler seg trygge på at huset deres blir stående, opplever Thomas likevel utviklingen i området som skremmende.
– Et av husene på Grensen ble kjøpt opp, og det var rett og slett skummelt å se hvor raskt det ble revet etter oppkjøp.
Tveit har troen på at de riktige grepene kan føre til at Grensen igjen kan bli et flott sted å bo. Han håper at NTNU vil være villige til å pusse opp området for å gjenopprette det til slik det så ut i sin storhetstid.
– Det var et veldig fint område på 60-70-tallet, og det kan det bli igjen. Hvis det dedikeres midler til plassen, vil man kunne få Bakklandet-stemning rett nedenfor NTNU.
– Det var et veldig fint område på 60-70-tallet, og det kan det bli igjen. Hvis det dedikeres midler til plassen, vil man kunne få Bakklandet- stemning rett nedenfor NTNU, sier Tveit.
Lover dialog
Simonsen kan bekrefte at de i april i fjor kjøpte og rev et av husene på Grensen. Dette gjorde de for å gjøre plass til det nye instituttet for musikk. De har derimot ikke konkrete planer om flere kjøp.
– NTNU har ingen planer per i dag, men vi vil alltid ta stilling til relevante tilbud som kommer for eiendommer innenfor vårt areal-eller interesseområde, sier Simonsen.
Simonsen bekrefter også at Eiendomsavdelingen har vært i dialog med Tveit, men at dette stoppet etter at Grensen ble tatt ut av campussammenslåingsprosjektet. Videre dialog vil håndteres av Enhet for campussammenslåing.
Simonsen lover videre at leieboere skal få god beskjed dersom det er planlagt noen endringer, men at det varierer hvem som har ansvaret.
– Som tommelfingerregel kan jeg si at beboere skal få informasjon på forhånd om hva som skal skje på Grensen. Det kan imidlertid variere hvem internt på NTNU som er avsender, avhengig av ansvarsområde.
De konkrete planene for Grensen er fortsatt under arbeid, og Simonsen understreker at de vil ivareta leieboere også fremover.
– Når arbeidet med planleggingen er i mål, kan vi si noe mer konkret om hva vi ser for oss for Grensen i fremtiden. Vi vil sikre god dialog med berørte parter i dette arbeidet.
Til slutt nevner Simonsen at de har gjennomført flere sikkerhetstiltak for å trygge bygningene. Dette innebærer blant annet sikring av tak, vegger og grunnmur på tomme hus, samt fjerning av vegetasjon.
Leder Jacob Selfors ved Velferdstinget er tidligere journalist i Under Dusken.
