brenn. fredag i Storsalen: En kveld med moshpits, nostalgi og svette

Fra første akkord var stemningen merkbar. «Du og jeg» åpnet showet i et mørklagt sirkustak med strober, lasere og de fire bandmedlemmene som straffanger på linje. Så fulgte låten «Mystisk» fra debutplaten Elsker (2019). Til tross for at jeg elsker Kaja Gunnufsen, fungerer den enda bedre live uten Norges nostalgidronning.

Deretter skrur brenn. på trommemaskinen og banket løs «Aura» fra samme skive. Den dansbare discotakten ga rom for en overraskende liten og søt moshpit. Heldigvis var det ennå en stund til publikum var ferdig varmet opp.

Flere i publikum hadde kledd seg for anledningen, mange med merch og noen få med hjemmelagde Brenn-bursdagshatter. Dette falt i smak hos frontmann Edvart Smith Save som nynnet bursdagssangen og sjarmerte samtlige med sine lettbente analyser og bemerkninger. Bandet selv stilte i matchende olakjeledresser med navnetags – som en slags ironisk Magic Mike-piratkopi.

Deretter våget gutta seg i gang med deres siste, kritikerroste plate Duster til himmelriket (2024). Allsangen under «Slipp lyset inn» beviste at skiven har blitt lyttet etter i sømmene. Ryktene om at Trondheim er et «brenn-sted» bekreftes med dette. Kan noen endelig fri oss fra å kun være et Kakkamadafakka-sted?!

 LES OGSÅ: brenn. - Vandrer på solskinn

brenn. våget seg også på en akustisk «Riksvei 1001», som fungerte godt. Edvard Smith Save er ikke velsignet med Norges vakreste stemme. Men jeg synes det siste albumet legger bedre til rette for registeret hans, og konserten skåner oss derfor for de heseste partiene. Før kunne låter som «Kvalm» og «Brent» faktisk være ganske øreskjærende.

«Jeg blir så dum» kuliminerer i en episk moshpit, hvor én enkelt, liten blond jente holdt sentrum. Jeg vet ikke hvordan det kan ha endt.

Bandet går av, men lurer ingen. Publikum trampklapper «Av med buksene» flere ganger. «Jævla pedopublikum!» svarer Save, som åpenbart ikke har vært på et immatrikuleringsball på Gløshaugen. Så tok han over trommesettet til duomakker Rémy Malchérè Pettersen og hamret i gang en imponerende lang trommesolo. Jeg er dog aller mest imponert over hvor godt Save holder på publikum i de to-tre minuttene det hele holder på. Idet jeg holder på å gå lei, drøyer han det ut i et temposkifte á la avslutningsscenen på Whiplash. Som var kult.

Avslutningslåtene «Gi meg fred» og «Hele meg» satt som varm bæsj i kram snø. 

Bandet har blitt større siden de debuterte på Knaus 23:59 med HJELP i 2017 og proppstappet Storsalen i 2022. Jeg hadde en teori om at de har blitt «sell-out». Det finnes ikke noe konkret svar. Musikken er blitt allmenn, men først og fremst fordi nisjen er treffende. brenn. har fortsatt ikke noe nettbutikk. Alle du ser med brenn.-merch har derfor vært på konsert. Det er jo også kult.

 LES OGSÅ:  – Jeg har alltid blitt dratt mot gutter