Brilliant fra Cezinando

Siden sist Cezinando gjestet Trondheim er han gjort seg aktuell med sitt siste album, Sprengkulde. Et sterkt album som byr på et noe tyngre repertoar både instrumentalt, men også tekstmessig sett i lys av EPen Samtidig. Det virker likevel ikke å ha kuet stemningen blant publikum som virker å være særs oppspilt denne tirsdagskvelden. Scenen i Storsalen er dekket i et tynt plastklede i det Cezinando iler inn på scenen til energispekkede «Autostrada (Zen)». I det den maniske beaten på «Sure druer» brått tar slutt faller teppet og avslører bandet til publikums store begeistring.

Sett vekk fra det aktuelle albumet og den påtrengende kulden utenfor Samfundet er kveldens konsert en hjertevarm seanse der Cezinando genuint ser ut til å kose seg minst like mye som publikum. Dette er kanskje, ikke så overraskende, tydeligst midtveis under «Håper du har plass», som sørger for å lyse opp Storsalen fra gulv til tak. I innledningen til «Krokodilletårer» innrømmer Cezinando at han ikke har vært helt i slaget tidligere på dagen. Det er derimot nærmest umulig å ense der Cezinando herjer over scenegulvet.

Cezinando leverer ikke bare på fremføring. Kveldens konsert er også en sterk visuell opplevelse med mer enn et dusin tv-skjermer som rammer inn scenen. Med et håndholdt videokamera filmer Cezinando vekselvis publikum, seg selv og bandet som projiseres på skjermene. Skjermene bidrar til en engasjerende sceneshow, som under «De Miserable» der videoene blinker i takt til låtens gradvise oppbygning. 

Setlisten er svært veloverveid og flyter godt. Her er gjensyn med både eldre og nyere slagere. At hovedvekten er lagt til Sprengkulde virker ikke å legge noen demper på publikum som velvillig blir med på allsang på «Homage til vinteren 21» til infernalsk hopping på «Joker (NEET)». Der Sprengkulde innbyr til villnikk er innslag fra blant annet Noen ganger og andre fine dynamiske kontraster sett i lys av kveldens tyngre låter. «Tommelen på vekta» får nesten en høytidelig kvalitet under det høye taket i storsalen.

Bandet spiller så nært opp mot studioversjonene som mulig, noe som er imponerende gitt den intrikate produksjonen som preger Cezinandos senere diskografi. Låtmene får likevel en ny dimensjon live i Cezinandos vokale utsving og bandets imponerende presisjon. Spesielt under «Mysterier» eleveres trommene av en av de mest krasse grytelokk-cymbalene jeg har hørt på en stund.

Med Sprengkulde og kveldens konsert onsdag bekrefter Cezinando igjen at han fortsatt må være blant pop-Norges mest spennende artister. Med stor formidlingskraft sørger Cezinando og bandet for en kveld der kjedsomheten aldri tar oss.

LES OGSÅ:   Fieh satte storsalen på plass!