Sexklubbsjefen anmeldt for hallikvirksomhet, selv mener han klubben er et sted for pleie

Tidlig i 2020 valgte Kvinnegruppa Ottar å anmelde Club4-sjef Tom Ketil Krogstad for hallikvirksomhet. Dette skjedde etter at Nidaros og Gatemagasinet Sorgenfri hadde skrevet flere saker om to unge kvinner som hevdet at de hadde solgt sex for Krogstad. Ifølge Ottar skal Krogstad ha formidlet kontakt mellom kvinnene og sexkjøpere, samt leid ut lokaler hvor det foregikk prostitusjon.

Bakgrunnen for anmeldelsen har også sammenheng med tidligere informasjon som er gitt rundt Club4 og Krogstad. Blant annet ga Adressa ut en reportasje 5. mars 2004 der ansatte i rustjenesten i Trondheim kommune uttrykte bekymring over at Krogstad rekrutterte sårbare kvinner til prostitusjon ved Club4.

Kvinnegruppa Ottar viser også til rapporten Følelser i drift fra 2004 hvor Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge kartla prostitusjon blant mindreårige i Trondheim. Der refererte flere informanter til Club4 som en arena for prostitusjon.

Krogstad ble i 2002 dømt til 16 måneders fengsel for hallikvirksomhet i Sør Trøndelag tingrett, daværende Trondheim byrett. Krogstad anket dommen til Frostating lagmannsrett, som opprettholdt dommen.

– Opplysningene som er kommet fram er svært alvorlige og de må ses i sammenheng med informasjonen fra 2004, forteller leder Sylvi Dybvik i Kvinnegruppa Ottar Trøndelag.

Ifølge Krogstad selv har han verken blitt kontaktet av politiet selv, eller blitt innkalt til avhør.

– Jeg ble anmeldt i februar og jeg signaliserte klart og tydelig at jeg ville snakke med politiet, men det har ikke blitt tatt ut noen siktelse og saken henger i lufta. Det er min belastning. Hvis de hadde hatt dokumentasjon på at jeg har gjort noe ulovlig hadde jeg i det minste blitt innkalt til avhør.

Krogstad mener dette handler om et dårlig rykte som kommer av hans tidligere dom. Han mener også at mange misforstår hva Club4 faktisk er, og at framstillinger i media gir inntrykk av at klubben er en plass hvor det bedrives prostitusjon.

– Hvis jeg hadde drevet hallikvirksomhet i Trondheim de siste 20 årene hadde jeg vært dømt for lenge siden. Og hvis dette hadde vært av stort omfang hadde Trondheimspolitiet gjort en dårlig jobb, konstaterer Krogstad.

Påtalemyndigheten forteller at saken fortsatt er under etterforskning og det har vært foretatt etterforskningsskritt som vitneavhør. De ønsker ikke å redegjøre noe mer i detalj, slik saken står nå.

Derfor valgte de å anmelde Krogstad

Bakgrunnen for Ottars anmeldelse av Krogstad er basert på mer enn bare artiklene skrevet av Nidaros og Gatemagasinet Sorgenfri. Her kommer det fram at to unge kvinner hevder å ha solgt sex for Krogstad, samt at deltakeravgift ved arrangementer er regne som hallikvirksomhet. De mener det er flere hendelser som gir grunn til stor bekymring, som tyder på at det er bedrevet prostitusjon i Trondheim i mange år og at omfanget er stort.

– Prostitusjon er et alvorlig samfunnsproblem som bidrar til utnytting av kvinner, seksualisert vold og menneskehandel. Ved mistanke om prostitusjon er det viktig at det blir igangsatt etterforskning. Derfor valgte vi å anmelde Krogstad, bekrefter Dybvik.

Krogstad sier seg enig i at prostitusjon kan være et samfunnsproblem i det øyeblikket det foregår hallikvirksomhet hvor noen styrer andres jobb ved hjelp av vold, trusler og tvang.

– Jeg ser ikke noe problem med prostitusjon, eller at det er noe galt med det i det norske samfunnet, men jeg velger å forholde meg til norsk lov. Jeg har jo tross alt sittet og sonet ett års fengsel for hallikvirksomhet og det er ikke noe jeg ønsker å gjøre igjen.

Likevel ser han ikke på prostitusjon som et problem, dersom det er noe man ønsker å drive med selv.

– Men, i det øyeblikket norsk lov sier at det er lov med prostitusjon, så er jeg den første til å klappe med hendene og si at det er greit. Det standpunktet står jeg for, fastslår Krogstad.

Ottar kritisk til organisering av
Club4-arrangementer

Hver onsdag og lørdag holdes det klubbkvelder på Club4, hvor det arrangeres både gangbang, dogging og fuckhole. Kvinnegruppa Ottar er kritisk til disse arrangementene og da spesielt organiseringen av gangbang.

– Problemet er ikke at flere personer ønsker å ha sex sammen, men hvordan det er organisert. Vi vet at arrangementene foregår på måter som er svært krenkende, blant annet gjennom simulert gruppevoldtekt, sier Dybvik.

Ottar frykter at slike arrangementer fører til utnyttelse av kvinner i det skjulte, gjennom at kvinner får betalt for å være med på en gangbang. De mener i tillegg at dette bygger opp under holdninger om at kvinner er underlegne menn, og skal være tilgjengelig for menn.

– Dette er holdninger som gjør at flere tusen kvinner voldtas i Norge hvert år og vi i Kvinnegruppa Ottar jobber for å bekjempe slike holdninger.

Krogstad selv ser ingen sammenheng mellom Ottars uttalelser og hva som faktisk foregår på en klubbkveld hos Club4. Medlemmene hos Club4 må lese gjennom og skrive under på et reglement før de får lov til å delta på en klubbkveld. Disse reglene skal, ifølge Krogstad, forhindre at medlemmer blir utsatt for ubehagelige situasjoner, eller bli presset inn i noe de ikke ønsker.

I reglene til Club4 står det blant annet presisert at medlemmene har taushetsplikt om hva som skjer på klubben, at man skal være måteholden med alkohol, ta ansvar for egen hygiene, vise respekt for nye medlemmer, samt at et nei er et nei og skal respekteres.

– Hos oss betyr nei, nei. Det skal respekteres og det står i klubbreglene. Min personlige mening og Club4 sitt ståsted er at vi er en klubb hvor både menn og ikke minst kvinner kan føle seg trygge, bli sett og oppleve både tilhørighet, anerkjennelse og økt selvrespekt, samt muligheten til å dyrke og pleie sin seksuelle helse, forteller Krogstad.

Ingenting galt med kvinnesynet

Tom Ketil Krogstad setter Under Dusken i kontakt med et kvinnelig medlem av Club4. Hun forteller at hun ofte besøker klubben. Kvinnen har tidvis jobbet frivillig for Club4 mot gratis inngang på klubben.

Under Dusken kjenner kvinnens identitet. Hun ønsker å være anonym og vi kaller henne derfor «Ida».

Hun forteller at miljøet på Club4 danner et fellesskap som er både oppbyggende, respektfullt og trygt. Det er ikke alltid hun drar dit for å ha sex, oftest er det for det sosiale.

– Jeg drar ikke nødvendigvis dit bare for å ha sex, men jeg drar dit mye på grunn av atmosfæren og fellesskapet. Vi sitter ikke og dømmer hverandre, det er ikke noe sjalusi eller damer som skuler. Damene sitter og prater opp hverandre, så du får selvtillit av å være der. Det er et veldig positivt miljø, med mye respekt og tillit, forteller Ida.

– Hvordan vil du beskrive kvinnesynet til Club4?

– Jeg mener jo at vi damer blir veldig respektert der. Det er mye komplimenter og vi blir løftet fram som noe positivt. Jeg føler at alle der er veldig respektfulle overfor kvinner. Det er ikke noe forventing om at vi skal bidra på en måte vi ikke har lyst til å bidra på. Jeg ser ikke at det er noe galt med kvinnesynet.

Ida føler Club4 er likestilt både for menn og kvinner og at respekten går begge veier. Hun kjenner seg heller ikke igjen i noen av Ottars beskrivelser angående anmeldelsen mot Krogstad.

– Jeg har aldri sett noe hallikvirksomhet, eller noe som kan ligne på det. Både kvinner og menn er der for å ha sex veldig frivillig og veldig gratis. Så det er slettes ikke noe jeg kjenner meg igjen i.

Frykter negativ påvirkning på unge mennesker

Club4 har medlemmer fra 18 og opp mot 60 år, som deltar på samme arrangementer. Dette er noe Kvinnegruppa Ottar er redd vil påvirke de unge deltakerne negativt.

– Det er naturlig at ungdom er nysgjerrige og ønsker å eksperimentere. Samtidig bekymrer det oss at tenåringer skal utforske seksualitet sammen med godt voksne mennesker og i miljøet knytta til Club4, mener Dybvik.

– Om en student skulle sitte inne med fantasier rundt det som Club4 tilbyr, som gangbang eller dogging, hvorfor skal de ikke delta på Club4 sine arrangeringer?

– Fordi de støtter opp under en virksomhet som utnytter mennesker i sårbare situasjoner og som tjener penger gjennom hallikvirksomhet. Det er fint å leve ut seksuelle fantasier, men ikke dersom det medfører utnyttelse eller at seksualitet blandes sammen med vold og overgrep, mener Dybvik.

Ida mener derimot at Club4 har er et trygt miljø, også for unge mennesker som ønsker å utforske seksualiteten sin. Hun mener det er et fint sted for unge mennesker med litt «mørke lyster», da man på klubben kan få veiledning fra andre og dermed kanskje unngå å skade partneren.

– Jeg tenker det er egentlig bare er bra: det at man kan utforske at det finnes mer enn bare det under dyna i senga hjemme. At man heller kan utforske seksualiteten sin i trygge rammer. På klubben har du mulighet til å få veiledning med tanke på sikkerhet og sånn. Jeg tenker det er positivt og jeg tror ikke du blir ødelagt psykisk, eller at du blir en ødelagt voldtektsmann bare fordi du testet litt på klubben.

Både Ida og Krogstad mener at det trolig vil skje verre ting med en ung person som drar ut på byen, enn med en ung person som drar til Club4 en lørdagskveld.

– Det jeg vet fra min egen ungdomstid og fra politi-loggen er at det foregår voldtekter, overgrep og mishandling på grunn av at folk har blitt med noen hjem fra byen. Det har aldri skjedd på Club4 sine lokaler. Er det da verre for en ung person å være hos oss, eller er det da verre å være ute på byen? La det være et åpent spørsmål, sier Krogstad.

Ida tror også at Club4-arrangementer kan forhindre at de med «mørke lyster» havner i en situasjon i gråsonen, fordi de ikke klarer å styre seg. Da mener hun det vil være bedre at de med slike lyster får utløp for sine behov gjennom Club4, hvor de i tillegg vil kunne møte en person med samme interesser.

– Da vil man jo ikke ha behov for å skyves mot den grensen hvor man begår et overgrep eller en voldtekt. Så jeg tror heller det er positivt at man har klubben og kan finne noen likesinnede og gjøre det med, sier hun.

Feminisme og fordommer

Krogstad vil kalle Club4 for en feministisk klubb, da han hevder at kvinner har flere rettigheter enn menn på klubbens arrangementer.

– I klubben vår er det kvinner som har råderetten og bestemmer. Det er ingen menn som bestemmer noe som helst over noen damer på klubben, hva de skal gjøre eller om de skal være tilgjengelig eller noe sånt, hevder Krogstad.

Det er i tillegg store prisforskjeller på kvinner og menns inngang, hvor kvinner betaler 100 kroner i inngang, mens menn og par betaler 500 kroner i inngang. Han forteller at dette er helt vanlig prosedyre på lignende steder i resten av Europa.

– Dette er også helt vanlig i resten av Europa, at kvinner betaler 10 til 20 euro og at menn betaler 30 til 60 euro. Mange kvinner som oppsøker et sånt miljø er lavtlønnet, alenemødre og har en dårlig inntekt. Vi ønsker jo derfor å legge til rette for at kvinner også skal ha muligheten til å delta i et slikt miljø. På denne måten forfordeler vi kvinner. Det er jo menn som er diskriminert.

Sylvi Dybvik i Kvinnegruppa Ottar ser derimot ingen sammenheng mellom Club4 og et feministisk kvinnesyn.

– Selvsagt er ikke Club4 et feministisk initiativ. De forfekter et kvinnesyn som er i tråd med det vi ser i pornokulturen og sexindustrien. Kvinner skal være svake og tilgjengelig for menn, mens menn skal være sterke og kontrollerende. Både språket og rekvisittene de bruker, og måten de forholder seg til kvinner på, bidrar til å erotisere seksualisert vold, hevder Dybivk.

Kvinnegruppa Ottar mener Club4 spenner bein under deres kamp for kvinnefrigjøring og trygghet for kvinner. Dyvik forteller videre at de har et omfattende og helhetlig prinsipprogram, der de beskriver samfunnsmessige endringer som de mener er nødvendig for å få et likestilt samfunn.

– Bekjempelse av seksuell undertrykking er ett av mange områder vi må jobbe med, men å legge opp til at menn skal få seksuell tilfredsstillelse ved å leke at de gjengvoldtar ei kvinne, er ikke blant virkemidlene.

Ida hevder det handler om fordommer mot klubben og fordommer generelt mot folk som går på sexklubber. Hun får ofte spørsmål og kommentarer om det som foregår på klubben, men opplever en uvitenhet blant folk flest.

– Jeg blir ganske ofte spurt om, «ja er det ikke sånn og sånn, går du ikke rett inn på en orgie, skal du ikke bare ligge der og ta imot?» og jeg bare «nei», forteller Ida.

Hun hevder også at sexklubber kan være med på å frigjøre kvinner, ved å la dem utfolde seg seksuelt. Samtidig føler hun at BDSM-fantasier blant kvinner, oftere blir sykeliggjort enn akseptert.

– Når de sier at klubben har et negativt kvinnesyn, så gjør de kvinnelig seksualitet til tabu og da knebler de oss. For det blir til at kvinner ikke tør å si at de drar på sexklubb, eller at de har slike lyster, for det skal jo liksom ikke vi ha.

Ida ser derfor på kvinner på sexklubber som en del av kvinnefrigjøringen og kampen for likestilling.

– Hvis vi skal være likestilt og frigjort, så må det aksepteres og anerkjennes at vi også har fantasier og lyster, på lik linje med menn, og at vi har en seksualitet. Det gjør oss ikke til syke eller underdanige, eller betyr at det er noe galt med oss.