Når billettene slippes er det Game on

Er du en av de heldige som klarte å kapre billetter til showet? Da skal du være fornøyd, for som vanlig ble de utsolgt på få minutter. For deg som ikke var rask nok med datamusa, kan du heldigvis lese om opplevelsen her. Og da kan du ta deg akkurat den tiden du trenger.

Fra to stativ midt på sceneområdet henger det lange stoffstykker. I disse setter de i gang forestillingen med silks; fylt med luftakrobatikk og posering. De klatrer målbevisst opp silketauene og vikler seg inn i dem et par meter over bakken, grasiøst og uproblematisk. Standarden blir satt allerede her. Danserne er kommet for å imponere. 

Showet er lagt opp litt som en revy, som er en sjanger kulturjournalister rekker å bli godt kjent med i løpet av vårsemesteret. Vi blir servert dansenummer på dansenummer, med imponerende raske sceneskift. Eneste unntak er etter andre nummer, hvor de må fjerne stativene som blir brukt under aerial silks- og hoops. 

Dette oppleves likevel uproblematisk, da de i denne «pausen» viser videoklipp fra tidligere års forestillinger. I tillegg til de raske skiftene er numrene akkurat passe lange. Altså, man rekker aldri å miste interessen. Stadig presenterer de noe nytt, gøy og tilsynelatende kroppslig umulig. 

LES OGSÅ: En binge-verdig aften med NTNUI

Ut i salen

Gjennom 30 numre fra ulike sjangere og nivåer fremstilles mange kreative tolkninger av Game on, tittelen på forestillingen. Nybegynnerne på «Akrorock» har latt seg inspirere av mobilspillet Angry birds. Her presenterer de en hel storyline som følger tyveriet av et egg, med en grønn gris som beveger seg blant publikum.

Også andre nummer beveger seg utenfor scenekanten og leker seg med tilskuerne. Under «Moderne øvet & avansert» sitt innslag inspirert av Squid game, beveger maskerte figurer seg lydløst gjennom salen. Flere publikummere skvetter til og får hjertet litt i halsen da de plutselig står rett bak en; undertegnede inkludert.

Spennende er det også å lære om nye dansestiler. For selv om vi blir servert klassikere som hiphop, jazz og ballett, presenteres vi også for stiler som boogie woogie, sportsdans og bachata. Forestillingen blir dermed underholdende, såfremt som en flott arena for alle som er nysgjerrig på hva NTNUI dans har å tilby.

Gjennom dans på dans leverer utøverne attityde og brudd på fysikkens lover. Selv om nivået spenner fra «nybegynner» til «advanced» ser man ikke ved første øyekast hvem som er de nyeste på dansegulvet.

Kom i god tid

Det er også verdt å nevne at køen inn til disse forestillingene starter tidlig. Er du der 20 minutter før showet starter, må du belage deg på å sitte på bakkeplan med litt dårlig sikt. Her kan man for eksempel havne hvis man ikke finner plassen man har fått reservert som presse, og da ende opp med å se minimalt av første akt.

Men, når man i pausen oppdager det tomme setet i tribunen, og dermed kaprer seg en bedre sitteplass, blir det lettere å nyte showet. Sjakkonseptet til «ballett litt øvet og øvet» kan dermed ses i full skala fra en sentral plass litt høyere over bakken. Som dansende sjakkbrikker beveger de seg over gulvet i imponerende formasjoner. Antageligvis en opplevelse som dessverre ikke hadde blitt nytt like mye på et lavere sete.

Dansene som har fokusert litt ekstra på det performative og teatrale blir nå litt ekstra gøy. Herav blant annet poledanserne i Mario kart-kostymer. De spiller godt med på lydsporet i bakgrunnen og klarer å holde seg i rolle, selv med lårene knepet rundt en metallstang to meter over bakken.

Likevel, på bakkeplan under akt en, bak en mor med høyt hevet mobilkamera, var det umulig å ikke trollbindes av en gjeng dansere av stil «argentinsk tango». Med skinn, pels og våpen blir man brakt rett inn i The witcher-verdenen. Det oppleves meget gjennomarbeidet og troverdig, selv bak armene til en stolt mor.

Tusen takk, og pokker ta deg

Etter en kveld med mye hofter, attitude og hårkast som sitter akkurat som de skal, kan man fornøyd traske hjemover og føle seg imponert over akkurat hvor bøyelig og koordinert en menneskekropp kan være.

Disse refleksjonene kan man parre med å lytte til låtene fra showet. Brosjyren gjemmer nemlig en Spotify-link til spillelisten benyttet under forestillingen på nest siste side. En hyggelig liten overraskelse for alle som hørte en kul låt under forestillingen, men som opplevde det som et ubeleilig tidspunkt å shazame.

Sist, men ikke minst, presterer de med å avslutte kvelden med et Just dance-nummer, hvor alle publikummerne også blir bedt om å reise seg og delta. En ydmykende opplevelse for å si det mildt, men et sjakktrekk som synliggjør akkurat hvor frustrerende vanskelig det faktisk er å bevege seg til musikken og se kul ut. Da uten promille.

LES OGSÅ: Fra student til eldrehjem: NTNUI danser seg gjennom livet