For deg som ikke tar et hint

Deitingforsker mener du ikke kan forvente et rungende nei når noen ikke er interessert.

Deitingforsker og doktorgradkandidat Marius Stavang ved instituttet for psykologi ved NTNU mener vi ikke skal legge ansvaret på den som avviser. Gjennom forskning har han funnet ut at både innen aksept og avvisning er det passivitet som i all hovedsak gjelder. Det er ikke til å komme unna, selv om vi prøver veldig hardt.

Det er vanskelig å være direkte

DEITINGEKSPERT: Doktorgradskandidat Marius Stavang ved Institutt for psykologi ved NTNU mener det legges for mye ansvar på avviseren i dagens deitingkultur.

Stavang mener det ikke er rart at mange velger en passiv avvisningsstil. Det å være direkte kan være vanskelig av flere grunner. 

– Det er helt vanlig å føle sinne når man blir avvist, og som regel er det helt ufarlig. Men noen ganger kan den avviste bli farlig for den som avviser, forteller han.

Han utdyper videre at menn kan oppleves truende og farlige i disse situasjonene. Ikke ofte, men ofte nok til at kvinner er bevisst på denne risikoen når de går inn i en avvisningssituasjon. For menn kan trusselen være at den de avviser kan forsøke å skade deres sosiale rykte.

– «Du brukte meg bare for sex» er et av eksemplene Stavang slenger ut, som en måte menns rykte kan bli forsøkt ødelagt av en kvinne han avviser. 

Legger skyld på den som avviser

Stavang er oppgitt over at vi legger så mye ansvar på den som avviser. Han mener vi legger fokuset på helt feil sted. 

– Det jeg ser i min og andres forskning, er at avvisning i det store og hele gjøres passivt. Vi er unnvikende av natur, og dette er nok ikke noe som vil endres. 

Han presenterer avvisning som en sirkel, hvor brorparten av sirkelen tas opp av passive former for avslag.

– Det er bare en liten del av sirkelen som består av direkte avvisning. 

Stavang nevner også at forskning har kommet frem til at mennesker ofte trekker seg unna når de er sosialt uinteressert. Dette er et fenomen som dukker opp i sosialiseringsprosessen allerede i barndommen.

Tre tegn på at du blir avvist

3.Manglende øyekontakt 

Hvis de ikke ser deg inn i øynene når de snakker til deg, er fokuset deres et annet sted. 

2. Oppmerksomheten deres går til alle andre

Snakker de alltid til andre enn deg når det er flere til stede? Det er ikke et så godt tegn.

3. De tar ikke initiativ

Bare fordi de blir med på en samtale du starter, betyr ikke det at de er interesserte. Hvis de ikke også aktivt søker kontakt, er det fort en avvisning. 

– Hva gjorde vi som barn når vi ikke likte noen på barneskolen? Vi trakk oss unna og ignorerte dem, forklarer Stavang.

Ettersom han ikke tror folk vil slutte å være unnvikende avvisere, faller dermed ansvaret på de som blir avvist. Det kan lønne seg å lære å tolke disse tegnene. 

– Med avvisning tror jeg vi må skille mellom det normative og deskriptive. Selv om vi bør avvise ved å være direkte og tydelige, så må vi ta innover oss at avvisning primært skjer unnvikende, og det er dette den avviste må forholde seg til.

LES OGSÅ: Avlyser visning av fotballkamp: – Det blir fullstendig feil

På benken

Det er nemlig slik at det i denne avvisningssirkelen også er noe som kalles «taktisk avvisning». Dette beskriver Stavang som «å holde noen på benken» mens man sjekker markedet for hva annet som er tilgjengelig. 

– Det er en sosial ressurs at noen er forelsket i deg. Da er de ofte villige til å legge inn litt ekstra innsats, og det er jo ikke noe man vil kvitte seg med.

Stavang presiserer at man har et sosialt ansvar i slike situasjoner, da man nærmer seg å leke med andres følelser. Men, ettersom det gagner avviseren å holde dem interessert, må man fort hjelpe seg selv i disse situasjonene. 

– Fravær av engasjement er avvisning, og da er det tegn man kan se etter, deler Stavang.

Gjennom forskningen sin har han opparbeidet seg en ganske lang liste over tegn på disinteresse. I faktaboksen kan du lese de tre tydeligste tegnene på at noen avviser deg. 

Hvordan bli en mester på å avvise

Selv om det å bli en god avviser ikke er et samfunnskrav, deler Stavang disse tipsene for hvordan en gjør det best mulig.

– Mange har en viss frykt for å avvise, og ofte ser vi for oss at det er mye verre enn det er. Gjør man det hyggelig og høflig, går det som regel bra. Få frem at du ikke er interessert, og at dette gjelder på tvers av tid og sted.

Det gjelder altså å lukke døren helt. Vær tydelig på at dette ikke er noe som vil endres eller er situasjonsbasert. For å gjøre det mindre sårende er det også fint å få frem at det ikke har noe med dem å gjøre. 

– At man «ikke kjenner på den følelsen» er da en god unnskyldning, sier Stavang. 

Å såre noen er ofte en stor del av frykten hos den som skal avvise. Følger du disse tipsene, gjør du det nok likevel så skånsomt som du kan. I tillegg poengterer han at du gjennom en avvisning gir personen mulighet til å komme seg over deg og gå videre.

Til slutt slenger han ut et siste generelt tips.

– Gjør det i edru tilstand. 

Med dagslys, promille på null og en hyggelig, men tydelig tone blir man en avvisningsmester på null komma niks. 

LES OGSÅ: Slik påvirker finværet studenters psykiske helse

Hva slags avviser er du?

1) En person du kjenner/ser relativt ofte, sender deg en melding og spør om dere skal ta en kaffe neste uke. Du vil ikke. Hva svarer du?

           A) Nei.

           B) Å, det passer ikke, kanskje vi kan ta det en annen gang!

           C) Jeg kan dessverre ikke.

           D) Ja.

2) Ons-et spør om snap, men du orker ikke å forholde deg til dem, siden du egentlig bare ville ha et ligg. Hva gjør du?

           A) Gir dem ikke snappen og er tydelig på at dette bare var et engangstilfelle.

           B) Gir dem snappen, og svarer litt i starten når de sender noe, men etter hvert «ghoster» du dem rolig.

           C) Gir dem snappen, men hvis de spør om å møtes igjen er du tydelig på at du ikke vil det.

           D) Gir dem snappen og svarer dem jevnlig. De er faktisk på bestevennlisten din.

3)  Du var på deit og syntes ikke det gikk så bra. De tenker visst ikke det samme og spør om å møtes igjen. Hva svarer du?

          A) Nei.

          B) Jeg er ganske opptatt fremover, men vi kan se det an!

          C)  Jeg følte ikke at kjemien stemte helt, så jeg må nok takke nei.

          D)  Ja, når tenkte du?

                                                                                                                                                    Flest A 

Du er direkte og sier det som det er, men kanskje er du litt vel tydelig. Du er ikke nødt til å knuse alle hjerter i din vei.

Flest B

Du er redd for å si hva du egentlig føler, så i stedet tråkker du rundt i grøten og gjemmer både den og deg selv under teppet. Litt mer tydelig er det lov å være.

Flest C

Du vet akkurat når du skal holde tilbake og skåne følelser, og når du må være mer tydelig. Fortsett sånn!

Flest D

I frykt for å såre andre glemmer du helt å tenke på hva du selv vil. Ikke la frykten stoppe deg fra å sette grenser. Dine følelser er også viktige!

Én av tre forskjellige

Nå vet jeg faktisk ikke helt hva jeg skal si. Du er en hard nøtt å knekke. Ingen analyse på deg.

Powered by Labrador CMS