Min kjemiske romanse

Lørdag sjette februar sitter jeg med nesa langt nedi en plastpose. Inni den er en T-skjorte. Denne skjorta har en jente hatt på seg i tre netter på rad. Jeg trekker inn gjennom nesa. Tøymykner. Gul, definitivt. En gang til. Hun må være blond. Blodet bruser litt. Hvordan havnet jeg egentlig her, som en organisert stalker?

Historien begynner mandag første februar. Det er da nestleder i Under Dusken, Miriam, sier til alle skrivende journalister at vi trenger en singel mann til å dekke et spesielt vors. Der skal man lukte på T-skjortene til ni jenter og bli sendt på blind date med den man passer best med. Det blir jeg som melder meg: siv.ing.-student, skap-dragvolling og ja-menneske (25). Bortsett fra muligheten for vond kroppslukt kan vel opplevelsen neppe bli særlig ille.

Feromoner, forskning og femininitet

Datingkonseptet som skal prøves tar idéen sin fra naturen: I mer enn femti år har forskere visst at mange insekter og pattedyr bruker feromoner for å påvirke andre individer av samme art, særlig i valg av partner.

Mennesker skiller også ut feromoner gjennom svette. Påvirkes vi av faktisk av dem, eller er de bare ubrukelig bagasje fra fortiden, som blindtarmen? Jeg sender en epost om det til psykologiprofessor Bente Gunnveig Berg ved NTNU, som forsker på feromoner, særlig hos møll. Til svar får jeg seks artikler som koker ned til «Ja, kanskje, i alle fall på noen måter». For eksempel har feromoner ansvaret for at kvinner som bor sammen får en felles menstruasjonssyklus.

Koblingen mellom feromoner og dating er man minst sikre på. Hypotesen er at du underbevisst leter etter en partner med et immunforsvar som gjør opp for dine egne immun-mangler. Er du svak for influensa, er du også svak for folk som influensa preller av på. Genenes plan er at dere skal få superbarn sammen. Forskerne mistenker at kvinner blir påvirket av dette langt mer enn menn. Kanskje litt gammeldags å konkludere med at kvinner styres av kroppen mer enn menn, men la gå.

Stinke eller skjule: Forberedelsene

Dersom kvinner er mest følsomme for feromoner, blir det desto viktigere for meg å gjøre en god jobb med T-skjorta. Jeg har lite sterk kroppslukt, så frastøtende lukt er ingen bekymring. Tvert imot lurer jeg på om det blir nok til å ha virkning. Kanskje skal jeg bare svette alt jeg kan i den? På den annen side virker det å bytte kroppslukt for å imponere noen like teit som å bytte personlighet.

Det ender med at jeg bytter ut antiperspirant med deodorant. Håpet er å lukte nøytralt, men svette mer og dermed få flere feromoner. Til tross for at deodoranten påstår å lukte friskt og naturlig, lukter den påfallende sterkt når jeg ruller den ut i armhulen onsdag kveld. Men når skjorta skal i posen sin på lørdag morgen synes jeg hverken den eller deodoranten lukter noe i det hele tatt.

Luktens voktere

Klokka seks lørdag kveld møtes fotograf Kristina og jeg og ringer på et sted på øvre Møllenberg. En blid kvinne åpner døren for oss. Ved kjøkkenbordet sitter en like blid mann. Vi er inne i leiligheten til Katrine Øverlie Svela (25) og Jonas Asheim (30), som har fått idéen og forberedt kvelden. Katrine studerer industriell design ved NTNU, mens Jonas er ferdig utdannet fra samme studie. Hvorfor de arrangerer dette, er de litt litt uenige om.

– Det er fordi Jonas trengte en date, sier Katrine, og alle ler.

– Egentlig var det at vi satt og pratet om Tinder, som er veldig utseendefokusert, forteller Jonas.

– Så kom vi inn på dette med lukt, som forskere tror kan føre til bedre matches enn utseende. Etter å ha lekt litt videre med idéen, bestemte vi oss for å gjøre alvor av den. Det blir en morsom opplevelse for oss og ikke minst en morsom historie for eventuelle par, fullfører Katrine.

Snytt ut av egen nese

Hverken Katrine eller Jonas har deltatt på noe lignende selv, men har funnet ut at det finnes lignende konsepter i utlandet etter at de kom på idéen. Sammenlignet med de feromonfestene som jeg har lest om på nettet er Jonas og Katrines «sniffe-vors» mer organisert: I utlandet kan hvem som helst komme; her er det et begrenset antall plasser. Der matcher man med så mange man vil; her får man kun den beste.

– Vi la ut en offentlig melding om det på Facebook. Veldig mange har vært interessert, og vi kjenner nesten ingen av de som deltar fra før, forklarer Katrine. – Den eneste klagen vi har fått er at det er litt heteronormativt, men det ble altså slik i første omgang.

– Du må fylle ut et kort som den du matcher med skal få, sier Jonas og gir meg et kort i visittkortstørrelse.

På kortet står det «Jeg er en … Jeg … helst …». Fotograf Kristina mener at jeg er «en engasjert sjel». Selv vet jeg at jeg «krangler helst om ting som ikke betyr noe».

Kjønnsdelt bekymring

Ifølge arrangørene var måten deltakerne fylte ut kortene sine på ganske avhengig av kjønn.

– Damene brukte som regel kort tid og skrev noe nøkternt, som hva de studerer og hva de gjør på fritiden, sier Katrine.

– Mennenes lapper er mer kreative og morsomme. Det kan jo ha med at de tok seg litt bedre tid. Da jeg ga dem lappen, var det veldig mange som satte seg ned og hadde en liten skrivestund, sier Jonas og ler.

Katrine har merket at kjønnene også tenker ulikt om sin egen kroppslukt.

– Vi har en chat gående for hvert av kjønnene, og der var bekymringene stikk motsatte: Damene var bekymret for at T-skjortene luktet for lite, mens mennene var bekymret for å lukte for mye.

Menn som lukter på kvinner

Siden damene skal vorse i leiligheten, spaserer vi dit mannevorset skal være: et kontorlokale i midtbyen. De som holder til her må være en oppstartsbedrift av kreativ art: Røde Pixar-lamper overalt. Møbler med hvite eller trefargede overflater. Midt i lokalet er det til og med hengt opp en huske. Etter å ha brukt husken litt, setter jeg med ved et stort spisebord og åpner den første ølen.

Én etter én ringer deltakerne på og kommer inn. Alle er menn i alderen noen-og-tjue til tretti som enten tar eller er ferdig med en høyere utdannelse i Trondheim. Alle hilser med faste håndtrykk, setter seg ned og blir med på praten.

– Jeg ringte på for litt siden og spurte «Er det her det skal sniffes?». Tror ikke han i andre enden hadde blitt fortalt at det skulle være her, for han sa bare «Nei? …» og la på, forteller en som presenterer seg som Sigbjørn (25). Alle ler.

Jeg spør hele gruppen hvorfor de har meldt seg på. Alle svarer at de ikke klarte å si nei, av ren nysgjerrighet. Det er det vitenskapelige som trekker folk.

– Jeg tror ikke på feromoner, men tror at konseptet kan ha noe for seg som en morsom icebreaker når man først kommer på date, sier en som vil være anonym og gir seg selv dekknavnet «Boje» (29).

De andre deltakerne ønsker ikke å bli tatt bilde av, neppe av noe annet enn anonymitetsårsaker: Disse karene ser ut som og oppfører seg som folk jeg ikke ville blitt skuffet over å oppdage at jeg skulle tilbringe to timer med dersom jeg var kvinne.

God lukt, blodig alvor

Klokken blir kvart på åtte. Kveldens hovedprogram begynner.

– Sykt kult at det er så mange som har kommet, sier Jonas og begynner å sende rundt «luktemenyer».

På luktemenyene skal vi fylle inn hvor godt vi liker hver av de ni dame-T-skjortene ved å krysse av på en skala med seks felter, fra «Meh» til «Oh la la». Sammenhengen mellom feltene og antallet poeng motparten får er «nesten lineær» ifølge arrangørene. Mer får vi ikke vite. Det er ikke overraskende at arrangørene har studert design, med tanke på hvor pent alt er laget.

– Jeg er veldig glad for at jeg får være moderator for dette, sier Jorg Rødsjø (37), en venn av Jonas som skal lede oss gjennom kvelden.

Han legger samtidig et Trivial Pursuit-aktig hjul på midten av bordet. Det har mange sektorer med forskjellige adjektiver på. De fleste adjektivene er ganske hyggelige og beskriver fruktighet og krydrethet, mens andre betegner mindre hyggelige lukter, som mose.

– Dette er en av mange luktskalaer som finnes, forklarer han og peker på hjulet, som vi får vite egentlig er et whiskey-smakskart. – Når dere lukter på hver T-skjorte, skal dere notere på luktemenyene deres hvilken av disse luktene dere føler T-skjorta hadde. Og så har vi et felt til generelle kommentarer. Når kvelden er over, får dere vite hvilke lukter de andre synes din T-skjorte hadde.

Det alle venter på er hvordan matchene bestemmes.

– Vi fører alle poengene inn i et Google-regneark som vi deler med jentevorset. Så plukker vi først ut det paret som har høyest samlet poengsum. Deretter tar vi neste mulige og så videre. Om det blir uavgjort, settes man sammen med dem man ikke er venner med eller har færrest felles venner med på Facebook, forklarer Jorg. Forsamlingen er lutter øre.

Kjærlighet ved første åndedrag

Glidelåsposene med T-skjorter blir plukket ut av en treningsbag. Alle får en hver. Nesten alle er hvite, for anonymitetens skyld, men én er svart. To av dem er også ganske mye tykkere enn de andre fordi eierne har hatt på seg en tynn hvit genser i stedet. Blant mennene var det også to som ikke klarte å levere en hvit trøye.

Utenpå min første pose, som har en vanlig hvit T-skjorte inni, har arrangørene skrevet bokstaven O med sprittusj. Jentenes T-skjorter har vokaler, mens guttenes skal ha konsonanter.

Jeg holder den hvite tøybylten innkapslet i plast mellom hendene slik jeg holder en appelsin jeg skal skrelle. Hva skal jeg egentlig lukte etter? Når jeg en sjelden gang snur meg etter en jente på grunn av lukt, lukter hun sterkt av parfyme. Men ingen av de jentene jeg har falt for har luktet slik. Brusing i blodet, som av forelskelse. Det er det jeg skal gå etter.

Jeg åpner posen. Umiddelbart setter jeg den slik jeg ville gjort om jeg skulle spydd i den, noe som vil få meg til å føle meg bare en smule eklere enn det jeg allerede gjør. De samme tankene kommer som da jeg drakk alkohol for første gang: Er dette slik det skal føles? Gjør dette meg til et dårlig menneske? Er det bare placebo?

– Du tenker jo naken jente i T-skjorte, sier en som også heter Eirik.

De fleste ler og sier at de er enige. Ikke jeg. Jeg ser mer for meg rommet til O. Ryddig. Hun kan lage mat. Ærlig er hun også.

Det bruser i blodet. Eller er jeg bare ør? Vanskelig å vite når man har hyperventilert i en pose. Det blir fem av seks til O. Hun får en kommentar om at hun lukter tøymykner og at det bruser i blodet. Lukttype: «floral».

Fra den ene til den andre

Det går fort å sende posene rundt. Kommentarene flyr over bordet.

– Det lukter kaffe av A. Malabar, sier en som heter Simen. Selv synes jeg at den lukter som kjellerstua til fetteren min. Ikke videre interessert, men hun får drahjelp av minner om sene kvelder med Mario Kart. Tre av seks, «vegetative».

– U lukter brunette, sier en som heter Hallvard. – Kanskje fordi jeg kobler parfyme og blondine.

Jeg synes U lukter ganske søtlig, og det er en bonus. Fire av seks, «caramel».

– Jo nærmere lukten er en guttegarderobe, jo mer trekker det ned, sier Sigbjørn.

En forteller at han har dumpet en jente fordi hun luktet mer «mann» enn ham. Heldigvis er det ingen av skjortene som får meg til å tenke den tanken.

Den siste posen min er Æ. Luktene er ikke særlig annerledes fra A, men fra et sted baki ganen går det av et fyrverkeri innover i bakhodet. Det blir dagens eneste sekser. Bare halvparten av gutta er enige med meg i at Æ virker fin.

Date og datt

Til slutt samles alle posene inn av Jorg. Fotograf Kristina står og følger spent med på skjermen.

– Det passer sammen! De som har gitt høyt antall poeng til noen får det ofte tilbake, sier hun.

Jeg blir mer og mer spent. Dette er bedre enn finalen i Melodi Grand Prix. En etter en får vi en lapp om jenta og et sted for blind date. Jeg får Brygghus 9, en rund lapp med bilde av en nese som jeg skal feste på genseren og et visittkort der det står «Jeg er en jente. Jeg liker å prøve nye ting, helst sammen med andre.» Hun har til og med satt inn et komma for riktig tegnsetting. Dette kan ikke bli altfor ille.

Før jeg skulle dekke saken, lagde jeg en avtale med arrangørene om at jeg skulle være en normal deltaker fra det øyeblikket daten begynte og ikke omtale motparten i detalj. Dette skal jeg altså holde meg til, uansett utfall. Men jeg kan si som så at jeg blir overrasket over hvor hyggelig hun er, hvor mye vi har til felles og hvor lett samtalen flyter fra første stund.

Blant resten av vorspielgjengen var konklusjonen den samme: Dette var absolutt bra damer som det gikk an å prate med. En som ønsket å være anonym, og som jeg derfor døpte «Bjarte», kunne fortelle at sin match, som hadde fått seks av seks og kommentaren «Whoa Nelly!», var så underholdende at han glemte å følge med på klokka. At han ikke ønsker å si mer, får du tolke som du vil. «Boje» havnet på blind date med en Tinder-match som han i sin tid aldri hadde tatt seg tid til en ordentlig date med. Her om dagen traff jeg på ham, og han kunne fortelle at de skulle møtes igjen.

Konklusjonen

Har feromoner og dating noe for seg? Jeg sier som forskerne: «Ja, kanskje, i alle fall på noen måter»: Blant ni tilfeldige blind dates burde det være minst én som går fullstendig i vasken. Det skjedde ikke her. Tvert imot er det minst én match som er ganske god. Kanskje skyldes de gode resultatene at de som melder seg på feromonvors er mer utadvendte og flørtete enn andre. Kanskje er ingen date klein etter et så absurd vors. Eller kanskje er det faktisk feromoner.

Dersom du får anledning, bør du uten tvil takke ja. Du får en opplevelse for livet, og kanskje også en partner med samme holdbarhet. Det verste som kan skje er noen sekunders vond lukt og ubehag. Den største hemmeligheten er kanskje den at motparten garantert ikke er kjedelig.