– De verste sidene av debatten ligger og ulmer i et tiktokvakuum

Den siste tiden har det florert med artikler og meningsinnlegg etter at FpUs leder Simen Velle uttrykte at både kvinnekampen og deitingkulturen i Norge har gått på bekostning av menn. 

– De verste sidene av debatten ligger og ulmer i et Tiktok-vakuum, sier Rikke Hembre. 

Masterstudenten i likestilling og mangfold har fulgt med på debatten, og hennes egne sosiale medier har blitt svermet av ulike synspunkt på holdninger rundt deiting og sex. Hun har også en stemme inn i diskusjonen med sin egen masteroppgave, dedikert til å forstå unge voksnes holdninger til sex og samtykke i Norge. 

Samtidig som det debatteres om mennesker har krav på sex, har vi blitt mer oppmerksomme på omfanget av skadelige seksuelle hendelser. Nå ligger det et forslag på Stortingets bord om å innføre en samtykkelov i Norge. 

I dag regner norsk straffelov voldtekt som sex hvor vold eller trusler er involvert. Den foreslåtte samtykkeloven definerer voldtekt som sex uten samtykke og presiserer at det må være klart samtykke fra begge parter for å ha sex.

Å trekke samtykke inn i debatten 

Hembre forklarer at samtykkeloven skal gjøre det lettere å forstå hva et overgrep er, ved å legge fokuset på at kun et uttrykt ja betyr ja. 

– Hovedsakelig er det meningen at loven skal være mer holdningsendrende enn juridisk endrende, sier Hembre. 

Masterstudenten utdyper at mye av kritikken mot den foreslåtte loven er basert på misforståelser av hva loven vil innebære og hvordan den vil utøves i praksis. 

– Loven tolkes noen ganger til det ekstreme, som at man må signere en kontrakt eller bruke BankID for å ha sex. Men det er altså ikke det man prøver oppnå, uttrykker hun. 

Etter at Sverige og Danmark innførte sine samtykkelover, har statistikken i begge land indikert at omfanget av seksuelle overgrep har økt. Dette kan trolig forklares med at begrepet omhandler mer enn å skaffe seg sex på et voldelig vis. Slik statistikken i Norge er nå, har én av fem kvinner vært utsatt for voldtekt ifølge nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

– Jeg har mange venninner som har gått gjennom dette, og jeg har selv gått gjennom det. Jeg vet hvor vondt og tungt det er. Og det er ikke til å legge skjul på at kvinner er mest utsatt, sier Hembre. 

Hun uttrykker at det er mange følelser i diskusjonen, og at disse trolig sitter sterkere i kvinner, både for dem som frykter å bli utsatt for overgrep og for dem som har følt traumet på kroppen.

LES OGSÅ: Bare ja er ja

Svekkes mannskampen av kvinnerop? 

Tidligere i mars argumenterte Velle for at likestillingen har gått for langt, og at dagens kvinnekamp svekker menn. Rikke Hembre mener ikke at kvinnekampen har gått på bekostning av menn, men heller har lagt til rette for at menn får muligheten til å kjempe egne kamper. 

– Bare fordi kvinner får den plassen, mister ikke menn noe som helst. Man burde heller se hva den andre parten har fått til og strekke seg etter det. Det ene utelukker ikke det andre, og to kamper kan foregå samtidig uten å ta fra hverandre, sier hun.

Hembre påpeker også at når rammene settes for en heteronormativ kjønnsdebatt, utelukkes en stor andel mennesker som ikke faller innenfor de tradisjonelle kjønnsgruppene, som transpersoner, ikke-binære og skeive. Dette på tross av at det kanskje også er disse som har noen av de hardeste kampene. 

– Det å kalle det mannskamp ekskluderer på en måte en stor gruppe menn som blir tilsidesatt i debatten. Da er det viktig å huske på at mannskamp også er skeive menn og transmenn sine kamper, sier hun. 

Hun er også tydelig på at det må snakkes mer om utfordringene menn møter, som deres mentale og seksuelle helse, og at kvinners utfordringer ikke skal overskygge menns. 

– Det er likestillingskamp som gjelder, og det jeg kjemper for. Det er vanskelig for meg å sette meg inn i hva menn opplever, fordi jeg er kvinne, men jeg skjønner jo at vi sliter med mye av det samme, fordi vi alle er mennesker, sier Hembre. 

Perspektiver utenfra singelboblen 

Jenny Nordaune og Christopher Abrahamsen studerer sammen og er begge i langvarige forhold. Begge har vært samboere i over tre år, men understreker at det ikke er med hverandre. 

– Er dere enige i påstanden om at det er lettere for kvinner å få seg ligg? 

– Nei, svarer Nordaune. 

– Ja, svarer Abrahamsen. De ser på hverandre. 

– Tinder er så jævlig «wack». Jeg føler det ikke er noen det funker bra for, utdyper Nordaune. 

Vi spør videre hvem de tror har det vanskeligst med å få et fast forhold. 

– Jeg tror det er kvinner som har det vanskeligst. De forventer kanskje mer av menn enn de gjorde før, sier Abrahamsen. 

Nordaune trekker frem at kvinner stiller andre krav enn det de kunne før, i tillegg til at det kan være en forskjell på hvor vanskelig det er ut fra hvor i landet man bor. 

– Jeg er fra en bygd, og man merker at guttene der sliter mer med å finne en partner. Spesielt når kvinnene kanskje ønsker seg noen med høyere utdanning og inntekt og drar fra bygden, sier Nordaune. 

Hun sier videre at hun tror problemet i debatten ikke handler om likestilling, men fordeling av goder i samfunnet. Det er noen menn som sitter på de materielle godene, og det blir en skeivfordeling i hvem som tydelig har noe og hvem som ikke har det. 

– Jeg tror heller ikke at menn har fått noe svakere posisjon i samfunnet på grunn av kvinner, legger Abrahamsen til.

«Ons?» 

Studentene Adrian Thorsen, Nora Nordgarden, Maren Eggen, og Lucas Peremans er midt i en studiepause. I vennegjengen har begge guttene kjæreste, mens jentene er single. Guttene er derfor ikke på deitingapper, mens jentene er det. 

– Men jeg hadde Tinder før, skyter Thorsen inn. 

Han forteller om en fuktig hyttetur på videregående, hvor alle guttene lastet ned Tinder og sveipet i vei. De skulle miste jomfrudommen, og strategien var klar: kvantitet over kvalitet. 

– Det blir jo veldig dumt, men vi sveipet utelukkende til høyre. Så sendte vi det samme til alle vi matchet med: «Ons?», sier han. 

«Ons» står for «one night stand», eller altså et engangsligg. Nordgarden og Eggen stiller seg negative til strategien, selv om de synes det er artig at Thorsen lyktes med den. De sier at de sjelden svarer på slike meldinger, og at de foretrekker en første melding som ikke er sex-relatert, men heller viser personlighet og humor. De er likevel enige i at det er jenter som har lettest for å få seg et, ligg både gjennom deiting-apper og på byen. De tror likevel at gutter har det lettest for å få et seriøst forhold. 

– Jeg tror gutter møter flere jenter som er åpne for forhold, enn jenter møter gutter som er åpne for forhold, sier Eggen. 

De forteller videre at det ikke lenger er Tinder som gjelder. Gjengen forteller om en deitingapp som lar deg sette opp dobbeldeit mellom to fremmede på den ene siden, og deg og en venn på den andre. Jentene føler det er en tryggere måte å deite på. 

– Det blir mindre sex-fokusert og mer som en hyggestund, sier Nordgarden. 

Vi spør om kulturen vår er så gjennomtinderifisert som Velle foreslår. Firkløveren sier seg enig med Velle. Samtidig uttrykker de at de ikke møter så mange fra Tinder, og mener byen er det beste stedet å møte folk.

– Samtidig tror jeg jenter får mye mer uønsket oppmerksomhet på byen enn gutter gjør, sier Thorsen.

 Gjengen sier at de opplever at appene kan bli for sex-fokuserte, og at det kan være lettere å deite når man har en trygghetsperson med på deiten, slik at frykten for at det kan skje noe ubehagelig, minker.

LES OGSÅ: Storsalen vil ha krav om «ja»

 Ja til samtykke 

I en årrekke har flertallet på Samfundet gjort det tydelig at det ønskes en samtykkelov. I 2018 fastslo Storsalen at sex uten samtykke skal betegnes som voldtekt. I år tok de steget videre, med et resolusjonsforslag om at Norges samtykkelov skal baseres på «bare-ja-er-ja»-modellen. Forslaget gikk enstemmig gjennom, med 103 stemmer. 

Samfundsmøtet «Du sa ikke nei», avholdt 9. mars, handlet om hvordan voldtekt blir definert og håndtert juridisk. Med på møtet var jusstudent Thea Myhrer og bistandsadvokat Lina Therese Remlo. Myhrer er også saksbehandler i JURK, en juridisk rådgivningstjeneste for kvinner, drevet av jusstudenter i Oslo, som ofte tar imot klienter som ønsker rådgivning om seksuelle overgrep. På spørsmål om hvor - dan hun møter mennesker som opplever seksuelle overgrep, svarer Myhrer: 

– Det er mange skadevirkninger psykisk som gjør at man har vanskelig for å sette ord på hva som har skjedd. Derfor er det viktig å lytte, være der og støtte dem i valgene de tar i prosessen. 

Lina Therese Remlo jobber som bistandsadvokat, som betyr at hun representerer mennesker som har vært utsatt for straffbare handlinger. Hun jobber særlig med saker om vold, overgrep og voldtekt. Hun sitter også som medlem i et utvalg i Advokatforeningen som har bidratt til høringssvar på forslaget om en samtykkelov. Hun kaster seg på Myhrer sin uttalelse. 

– Hvis noen nær meg hadde opplevd noe vanskelig som de ikke visste hvordan de skulle forholde seg til, ville jeg lyttet og støttet dem i deres opplevelse, fulgt dem til hjelpeinstanser, hørt om de ønsket å snakke med politiet, tipset om muligheten for et gratis møte med advokat og vært en god venn, uttrykker Remlo. 

De snakker videre om hvordan man kan skape en holdningsendring blant studenter når det kommer til sex, samtykke og voldtekt. 

– Det å ha et samfunnsengasjement og bruke stemmen sin er med på å skape en holdningsendring. Det er også viktig å være bevisst på hvordan man snakker om disse temaene og tenke nøye over hvordan man formulerer seg, sier Myhrer. 

Remlo understreker viktigheten av å bruke stemmen sin aktivt og har en klar oppfordring til studenter: 

– Ikke vær den som bare godtar, men vær en motstemme mot voldtektsmyter. Ta til orde mot ting som sies eller gjøres, som ikke er greit. Ikke ta stilling til hva som skjedde eller ikke, men lytt til den som har vært utsatt og bidra med litt balanse i slike situasjoner, sier hun. 

Det skjer også med menn Masterstudenten Rikke Hembre uttrykker også at det viktigste funnet i hennes masteroppgave er at det må fokuseres tydeligere på holdningsendringer, og at det skaper et større rettsgrunnlag om saken anmeldes. Hun fremhever at det er forståelig at mange er skeptiske til å anmelde nettopp på grunn av de psykiske påkjenningene. 

– Det blir en stor byrde for deg som offer å gå gjennom en sånn type sak, men med en samtykkelov får man den tryggheten, og man føler seg ikke like alene i det, sier hun. 

Hembre trekker frem at det er høye mørketall i Norges voldtektsstatistikk, og trolig er en andel av disse overgrepsutsatte menn. Vi spør henne derfor om hun tror at en samtykkelov vil få flere menn til å anmelde. 

– Jeg håper det. I den første paragrafen i den nåværende voldtektslovgivningen står det at overgrep er sex med vold eller truende atferd. Dette setter et tydelig kjønnsskille. Når vi snakker om vold, tvang og makt, er jo ofte menn den sterke parten, sier hun. 

Hun trekker frem at det er viktig å fjerne fokuset fra vold og trusler når man vurderer samtykke. Hun håper at dette vil gjøre samtykketematikk mindre kjønnet og fjerne noe av stigmaet rundt overgrep og voldtekt for menn. 

– Kanskje det får en god effekt i at det ikke går på hvem du er som person, men heller hva som har skjedd, sier Hembre med et optimistisk smil.

LES OGSÅ: Samfundet for samtykkelov