Glem icks – nå jaktes det følelser igjen

– Opp med hånden de som har valgt noen. Og nei, jeg snakker ikke om det kommende stortingsvalget, sier professor Leif Edward Ottesen Kennair ved institutt for psykologi på NTNU. 

Det brer seg en forsiktig latter i salen. Selskapssiden på Samfundet er fylt med studenter. Likevel er det bare tre stykker som holder en hånd i været. Her yngler det av single. 

Under Dusken har karret seg ned til det runde røde for å komme til bunns i noen av kjærlighetens største spørsmål. Kennair, hele Norges datingpsykolog, skal ta oss med inn i forskningens verden. Innsalget var som følger: 

«Har du noen gang lurt på hvorfor du blir interessert i noen? Forelsker du deg i samme type hver gang? Har du noen icks, røde flagg eller dealbrakers som ingen deler med deg? Eller klarer ikke vennegjengen å se hvorfor du synes akkurat han, henne eller hen er så sinnsykt fin?» 

Da vi forrige semester dro på flørtekurs for å knekke kjærlighetskoden, var det sideblikk, Hollywood-triks og ikkeverbal kommunikasjon som visstnok skulle gi oss inngangsbilletten til Amors porter. 

Siden disse triksene ennå ikke har gitt oss hell, setter vi nå vår lit til at forskningen har svarene. Kennair begynner med en avklaring: 

– Det er ikke romantikkens død å lære om vitenskapen bak kjærlighet og forelskelse. Jeg er en enorm romantiker selv. Det er som å si at fysikere ikke kan se regnbuer fordi de kan for mye om dem. 

Det går et lettelsens sukk blant rekkene av single.

–Det er ikke tilfeldig hvem vi har sex med 

For å forstå hvem vi faller for, mener Kennair at vi må innom «one night stands», eller engangsligg. Det er nemlig forskjeller mellom den kortsiktige interessen for noen og den langsiktige. 

– De fleste som har korttidssex, har en forhøyet sosioseksuell orientering. 

Sosioseksualitet handler om i hvor stor grad du er interessert i, liker å ha og er trygg på engangsligg. 

– Her er det en individuell forskjell blant folk. Dette er en del av vår seksuelle personlighet, forklarer Kennair. 

Han forteller at gutter generelt har høyere sosioseksualitet, men at menn og kvinner i snitt har like mange engangsligg. Likevel er menn i større grad enn kvinner positive til denne typen sex og langt mer seksuelt tiltrukket av fremmede. 

– Det er ikke tilfeldig hvem som er tilbøyelige for korttidssex. De skårer høyere på sosioseksualitet og ekstroversjon, og det skjer oftere hos folk som har drukket. Menn ser etter kvinner som signaliserer interesse for korttidssex, mens kvinner ser etter menn som har høyere maskulinitet og korttidspartnerverdi. 

Kennair forklarer at vi er mer eller mindre kresne, og at vi alltid vurderer partnerverdi. 

– Idéen om at det er tilfeldig hvem vi har sex med og ender opp som partner med, eksisterer derfor ikke. 

Men hva menes med partnerverdi? Vi gjør et raskt søk på nett og finner Kennairs egen forklaring:

 «Partnerverdi er et vitenskapelig mål på den totale attraktiviteten et individ har som enten seksualpartner eller kjæreste». 

Det er altså målbart hvor stor sannsynlighet vi har for å få oss en partner. Vi lytter interessert. 

– I korttidsmarkedet er kvinner mer kresne, og når de har sex, er det med folk de er veldig tiltrukket av. For menn er det ingen særlig sammenheng her. Når man ser etter en langsiktig kjæreste, derimot, blir det mindre forskjeller. 

– Idéen om at motsetninger tiltrekkes stemmer ikke helt 

Ifølge Kennair har vi ofte forskjellige partnerpreferanser for engangsliggpartnere og kjærester, slik at en person kan ha forskjellig partnerverdi i ulike kontekster. Han forklarer at alle mennesker har partnerpreferanser, og at disse er mulige å forutsi. 

– Basert på kjønn, orientering, partnerverdi, alder og kontekst, altså om man er ute etter sex eller en kjæreste, så kan man predikere preferansene. I snitt vil for eksempel kvinner at mannen skal være noen år eldre. 

Han utdyper at genetikk, atferd og personlighet, sosialt nettverk, status og utseende spiller en rolle når man skal forklare hvem vi faller for. Kennair mener samtidig at idéen om at motsetninger tiltrekker hverandre ikke stemmer. 

– Folk velger partnere på grunn av likhetstrekk med seg selv og er stort sett sammen med folk som er på samme nivå som seg selv i total attraktivitet.

Han viser bilde av en glidelås og forklarer at den er et godt bilde på hvordan deiting-hierarkiet fungerer: 

– Da Brad og Angelina ble sammen, var de «verdens skjønneste». Når Brad har funnet Angelina, må vi andre finne noen lenger ned på glidelåsen. Stort sett er det sånn det fungerer. Korrelasjonen er megahøy. Attraktiviteten til en gutt og en jente i et forhold vil statistisk være ganske lik. 

Likevel velger vi ikke partner kun på bakgrunn av enkelttrekk. Det er visstnok matematiske kalkulasjoner som foregår i underbevisstheten. 

– Vi kalkulerer automatisk de mange forskjellige trekkene folk har. Dette forklarer total attraktivitet for et individ – den totale partnerverdien. 

NTNU-gutters sex-appell taper seg grovt 

Videre påvirkes tiltrekning også av situasjonen vi er i. 

– Det tapet gutter på NTNU har i sexappell, er så grovt at det burde forskes på, sier Kennair. 

Bak det noe tabloide utsagnet ligger faktisk forskning som forklarer kjærlighetens «nyhetsverdi». 

– Vi spurte jenter på NTNU om sitt siste romantiske møte; hvor attraktiv var han? Dette gjorde vi rett etter studiestart og ved påske. Generelt synes ikke jentene at guttene på studiet var så interessante, men ved studiestart var tiltrekningen mye høyere. 

Kennair forklarer dette med at vi får økt dopaminnivå når vi er på en ny plass, enten det er en ny studieby eller på ferietur. 

– Jeg anbefaler rett og slett gutter å bare begynne på et nytt studie, sier han med glimt i øyet. 

Hva slags preferanser vi har, endres også ut ifra mengden gutter og jenter i datingmarkedet. Er det for eksempel få gutter og mange jenter, vil disse guttene virke mer tiltrekkende. 

– Er det mange konkurrenter, vil de fleste droppe kravene sine. På studier med skeiv kjønnsbalanse, ser vi at de som konkurrerer mest, tilpasser standardene sine. Jenter på psykologi må med andre ord senke kravene sine. Det var sånn jeg ble gift, sier Kennair med påfølgende latter fra salen. 

– Finnes den rette? Selvfølgelig ikke 

Plutselig faller vi for noen og ikke andre. Hva er det som skjer her? Det er forskjeller i hvor mye man forelsker seg. Noen forelsker seg superlett, andre bare én gang i livet. Kennair forklarer dette med varierende emofili. 

– Der sosioseksualitet handler om hvor raus du er med underlivet ditt, handler emofili om hvor raus du er med hjertet ditt. Har du høy emofili, kan du lett bli stormforelsket, sier han. 

Det er heller ikke sånn at man bare kan bli sykt forelsket når man er ung. 

– Men med alderen kommer kognitiv og emosjonell modning. Likevel kan man være kokoforelsket gjennom mesteparten av livet. Jeg tenker at når man først er forelsket, har ikke alder noe å si. 

Han fortsetter å beskrive kjærlighetens komponenter:

– Kjærligheten er en krakk med tre ben. Det handler om nærhet, lidenskap og forpliktelse. For kvinner er nærhet og forpliktelse litt viktigere av de tre – at man deler sine innerste opplevelser med hverandre. Menn skårer høyere på lidenskap, men disse forskjellene er ikke spesielt store. Folk i forhold har en tendens til å tenke at «det var skjebnen». 

Ifølge Kennair er tanken romantisk, men ikke veldig vitenskapelig. 

– Det er fryktelig mye statistikk. Det handler om hvem som er tilgjengelig ut ifra hvilken markedskraft du har. Finnes den rette? Er det bare én der ute? Det hadde vært forferdelig, og sånn er det heldigvis ikke, sier han. 

Bør vi slette Tinder? 

Til tross for at vi har flere verktøy enn noen gang før til å finne en partner, er det rekordmange single. Vi lurer på om det eksisterer et tilgjengelighetsparadoks – at vi har så stor tilgang på potensielle partnere at vi ikke klarer å velge. Kennair bekrefter. 

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å velge når man har flere å velge mellom. 

Ifølge Kennair er det ingen belegg for at sjekkeappene fungerer. 

– Bør vi da slette Tinder? 

– Det har i hvert fall ingen effekt, verken positivt eller negativt. De samme folkene som får det til på Tinder, vil lykkes ute blant folk også, svarer Kennair. 

Han lurer på om kriteriene våre begynner å bli for strenge. 

– Mange sliter med å velge fordi det er så mange å velge blant. «God nok» bør være et kriterium heller enn «perfekt». Perfekt er håpløst. 

Han trekker frem «icks», et begrep han måtte søke opp da Samfundet ba ham om å inkludere det i foredraget. 

– Hvis hun slo opp med deg på grunn av at du hadde Android-telefon, håper jeg for hennes del at det ikke er sant. Det høres ut som ekstrem nevrotisisme. 

Likevel er det noen «dealbreakers» forskere har visst om i mange år, som dårlig hygiene, ubehagelig oppførsel mot andre eller narkotikamisbruk. Kvinner har generelt høyere nevrotisisme og er mer tilbøyelige til å være opptatte av icks. 

– Har vi fått Hollywood-syndromet? Altså en urealistisk oppfatning av at kjærligheten skal være like polert og umiddelbar som på film? 

– Nei, kanskje ikke Hollywood, men en viss grad av forpliktelse og langsiktighethet er på vei ut. Vi tror kanskje på en friksjonsfri kjærlighet. Vi plages av icks, tvil og krav, svarer Kennair. 

Kennair mener det ikke er så mye fokus på de tre tingene han nevnte: nærhet, lidenskap og forpliktelse. Vi satser mer på lidenskap enn forpliktelse og nærhet, ekstreme krav fremfor realistiske. Å tro på icks er jo sært, mener han. 

– Jeg leste om en jente som fikk ick av gutter som løper etter bordtennisballer. – Ikke sant. Da driver du og lager fjollete enten-eller-idéer om kjærligheten. Tenk så trist det blir for bordtennismiljøet hvis det ikke blir noe på dem. Det høres ut som normal atferd som alle har, og om man bruker det som en forklaring, sier det mer om den som får ick enn den andre, svarer Kennair.

LES OGSÅ:  Glem følelser: Nå jaktes det icks