Datinggrønn gløsing på blinddate

Hva kan man si om single? De kommer ikke i par. Kanskje er det derfor mange synes det kan være vanskelig å komme seg ut, treffe noen og like personen man treffer. Eller enda vanskeligere: å bli likt av vedkommende. Det er ikke like lett, spesielt ikke hvis man føler seg litt ensom, eller til og med litt klein og usosial.

Som journalist er det mitt samfunnsoppdrag å opplyse. Derfor var jeg på date slik at andre enslige ikke gjør samme feil som meg. Med mindre daten gikk bra. Da går det greit. Dere får lese for å finne ut av det.

Kvaliteten på datinglivet mitt kommer forøvrig til å vise seg i antall utgaver denne spalten kommer ut i.

Min merkeligste jobb-e-post

Det første hinderet er ofte det å få seg en date, et stevnemøte, et avtalt møte. Menneskelig interaksjon i det hele tatt. Da husket jeg hva enhver kursleder fra ethvert avlyst sommerjobbsøknadskurs ville sagt: Bruk nettverket ditt.

Jeg sendte noen e-poster til noen forvirra kollegaer og fikk massevis av… total stillhet tilbake. For ordens skyld spurte jeg om noen ville sette meg opp på en date til en sak, ikke om noen av kollegaene mine ville date meg. Jeg kan være klein, men ikke som en av dem som ber kollegaer ut på date. Til slutt så jeg lyset: Noen hadde svart.

En medjournalist hadde ei venninne som ikke hadde så mye bedre å gjøre. I ettertid hørte jeg fra daten min at vår felles venninne oppmuntret henne på grensa til frivillig tvang. Det endte uansett med en date, så jeg var fornøyd.

Verkende bein og pungdyr

Med kollegaen min som mellomledd, arrangerte vi dermed å møtes ved Samfundet, Trondheims mest romantiske, runde, røde bygg, for en trivelig spasergang. Det var tross alt ikke så mye man ellers kunne gjøre med riktig sosial avstand et par dager etter nok en overstått eksamen.

Turen vi gikk gjorde Midtbyrunden til skamme, der vi trasket rundt og gjennom hele Trondheim uten ei planlagt rute, og gjorde beina mine flaut stive dagen etter. Vi avslutta på busstoppet utenfor Samfundet. Stedet hvor mangt et møte har funnet sin slutt, inkludert dette. Ikke for det, til forskjell fra de seine nettene på Samfundet, lærte jeg noe.

Én ting er hvor interessert et annet menneske kan være i en art av australske pungdyr i kenguruslekta, quokkaen. I etterkant sjekka jeg opp samlevideoer av quokkaen og jeg fikk full forståelse for all beundring.

En annen ting jeg lærte, er at en date kan være kjempehyggelig uansett hvor lite vant med nye folk du er, eller hvor lenge siden det er du gikk ut av hybelen din.

En sjenert gløsings skjebne

Flørten uteble, men det gjorde ikke stort. Det er en kunst jeg ikke kjenner til. Likevel har jeg lært et menneske å kjenne, og det mennesket har like dårlig humor som meg selv, lysende, pene øyne, en litt usunn døgnrytme og en frisk, ærlig og herlig holdning.

Vi var uenige om hvor kald og snørik en vinter burde være, hva som var best av cola og «p-max» og hvilken side av Mjøsa som var den beste. Likevel hadde vi god flyt, for det var aldri noen feil svar, bare prat. Selv om alle veit at vestsida egentlig er best.

Da daten var over, gikk jeg hjem med en god følelse, men også en følelse av noe ufullendt. Kanskje kunne jeg ha vært mer frampå, prøvd å flørte, om så litt dårlig. Muligens hadde det vært større mulighet for et nytt møte en annen gang da, men slik er sjenansen på date. Etter min standard var daten vellykka, men jeg kunne gjerne hatt den mer «datete».

Mang en gang så jeg på gatehjørnene framfor oss på turen, for jeg styrte ruta – litt av grunnen til at den ble rotete. Likevel måtte jeg ganske ofte glimte bort på min quokkaelskende date, for hun var både pen og hyggelig. Det var bare vanskelig å se på henne, mislykkes i å flørte og samtidig ikke gå rett inn i en lyktestolpe.

Jeg har mange komplimenter å gi, men klarer ikke helt å formidle dem. Slik er livet til en sjenert gløsing.

Blind kjærlighet

Blinddate høres nok skumlere ut enn det faktisk er. Passer du på at det er noen du kjenner som spleiser dere, er blinddaten en god måte å få seg en date på.

Det er et fint avbrekk fra all digital dating mange gjør. Du vet ikke hvem du blir matchet med, men da er dere i samme situasjon der man lærer en person å kjenne kun gjennom samtaler under selve møtet.

Kanskje man til og med finner en akkurat passe teit, relativt hyggelig person man gjerne vil treffe igjen. Eller så kan man bare se på quoakka-videoer i karantene. Det fungerer også.