Er jeg forelsket, eller fikk de meg til å komme?

Vi er hverken håpløse romantikere som streber etter en illusjon, eller rigide moralpoliti som snusfornuftig avstår fra dagens norm. Alt vi vil ha er en alternativ måte å møte folk på, der det å ligge sammen ikke er startskuddet for relasjonsbygging.

Er det mulig å danne et nytt spor for de som ønsker å gjenopplive mer tradisjonelle måter å bli kjent på? I frykt for å bli stemplet som forkjemper for «alt var bedre før»-retorikken, tilskriver jeg ikke fortidens deitingkultur utopisk status. Jeg vil nødig gå bakover i tid og proklamere for baklengs utvikling. La fortid være fortid, jeg ønsker meg heller en parallell til dagens deiting-kultur, ikke å avskrive den.

Før jeg foreslår denne parallelle tilnærmingen, skal jeg gi et forsøk på å beskrive moderne deitingkultur. Begrepet moderne kan gi konnotasjoner til teknologi, og deiting i dag er preget av apper og sosiale medier.

Den teknologiske verden har erstattet de fysiske møtene, på godt og vondt. Godt, fordi tilgjengeligheten øker og valgmulighetene er mange. Vondt, fordi deitingapper i all hovedsak tilrettelegger for raske møter og umiddelbar tilfredsstillelse.

Det kan virke enkelt å starte med fysisk intimitet og deretter se om det er grunnlag for en dypere relasjon. Men, slike relasjoner blir ofte overfladiske og kortvarige, da den emosjonelle tilknytningen ikke får tid til å utvikle seg.

Som bandet No. 4 beskriver i sangen «Føkk lunsj»: «Det er hyggelig å snakke og bli kjent, men la oss ta det morgenen etter, vi setter det på vent. Hvis vi først skal sees, la oss ha det gøy, og jeg vil se hvordan du ser ut i litt lite tøy.»

Denne teksten illustrerer hvordan samtale og emosjonell tilknytning ofte blir satt på vent til fordel for umiddelbar fysisk tiltrekning. Denne normen kan ekskludere dem som ser på denne tilnærmingen som noe bakvendt for hva relasjonsbygging kan være.

LES OGSÅ: «Hvor mange har du pult?» og andre spørsmål vi stiller barn

Helt fra de første på trinnet debuterte seksuelt på ungdomsskolen til langt inn i 20-årene, har det vært et tydelig skille mellom dem som ligger og dem som ikke gjør det. I alle fall dem som snakker høyt om ligging og dem som ikke gjør det.

De mindre seksuelt erfarne kan vegre seg for presset om å delta i en kultur de ikke er komfortable med. Det samme gjelder personer med religiøse eller kulturelle verdier som ikke samsvarer med dagens modell. Det kan virke som en fremmed tanke i dag, men noen vil gjerne vente med seksuell omgang til et forpliktende forhold eller ekteskapet.

For andre er en dypere tilknytning helt avgjørende før man krysser grensen til det fysiske. En slik forbindelse vil for mange være essensiell for at sex i det hele tatt kan bli et tema. De som har vaginisme, endometriose eller andre helseplager som gjør sex smertefullt eller vanskelig, kan finne det utfordrende å starte en relasjon med det fysiske.

Derfor trenger man gjerne en person man kan stole på, noe som kan være vanskelig å finne i et tilfeldig møte. Det samme gjelder personer med tidligere traumer. De som har opplevd seksuelle overgrep kan finne intimitet vanskelig.

Det er lett å misforstå og sette merkelapper på de som ikke føyer seg etter majoritetens norm rundt ligging. Jeg fordrer litt mer ettertanke før man stempler dem som tapere.

Det virker som flere og flere, i alle fall i min krets, har begynt å deite mer tradisjonelt. Stadig hører jeg om mer autentiske møter: De har samtaler på fest som kun fører til utveksling av nummer, eller opplever å bli sjekket opp i dagligdagse arenaer, som på lesesal eller i kantinen.

Jeg applauderer dem som tør å gå bort til en fremmed for å slå av en prat. Så lenge man er hyggelig og respektfull bør det være fritt spillerom for dette. For selv om man ikke er interessert, bør det tas som et enormt kompliment.

Forelskelse dyrkes ved bekjentskap. For er man så heldig å finne en som takker ja til en deit, kan dette skape grobunn for en sterkere og mer meningsfull relasjon. Om ikke et slikt utgangspunkt finnes, hender det at man blir offer for kjemien i hjernen som kan manipulere tankemønstrene våre.

Sexen, og hormonene dette medfører, forvrenger lett følelsene våre. I ruståken av dopamin, seretonin og oxytocin kan man få en falsk opplevelse av romantiske følelser. Gode følelser er det så absolutt, men kanskje lette å misforstå. Er jeg forelsket, eller fikk de meg til å komme? Det er et reelt spørsmål å stille seg om man ikke har prøvd ut andre aktiviteter sammen enn sex.

Så blir sexen bedre om man kjenner hverandre bedre. En relasjon bygget på tillit gir bedre kommunikasjon og økt trygghet, også i sengen. Det gjør etter min mening det verdt å investere litt ekstra tid til relasjonen, og heller velge bort umiddelbar tilfredsstillelse. Akkurat her er jeg uenig med No. 4. La oss snakke og bli bedre kjent, jeg synes ikke vi skal sette det på vent.

LES OGSÅ: Å ikke være «samisk nok»