Tilgivelse trengs i det daglige av oss dødelige

Per dags dato ligger en beklagelse like løst i luften som snøflakene som daler ned på våre rosenrøde kinn: «Unnskyld, kan jeg spørre om noe?», «sorry, kunne jeg bare kommet forbi her?» og «beklager for at jeg satte meg på hamsteren din».

Vi mennesker har en litt uheldig tendens til å slenge ut for mange beklagelser. Men hva er egentlig «greia» med det? Enkelt og greit er problemet med beklagelser at det ikke er noen som tilgir dem. Beklagelser har nesten mistet sin betydning fordi vi er så opptatt av dem, og det resulterer i at vi har sluttet å anerkjenne dem.

Vi må enten bestemme oss for å begynne å tilgi så beklagelsene vinner tilbake meningen sin. Eller så må vi frata betydningen «tilgitt» har ved å bruke ordet så mye at det til slutt betyr like lite.  I religiøs sammenheng står tilgivelse sentralt. Det er en grunnpilar i kristendommen og en dyd i hinduismen, for å nevne noen. En må ikke glemme at gavmildhet og nestekjærlighet står like sterkt som tilgivelse.

Hvorfor skal beklagelse utelukkende være en praksis for religion, og når er det «oss dødelige» skal innse at vi også kan tilgi hverandre? Hvis tilgivelse likevel skulle vise seg å være en kraft forbeholdt guder og presteaktige figurer (paven inkludert), så er ikke religion noe for oss.

Nok om religion, det er litt dramatisk å skrive så mye om det. Men poenget er at tilgivelse trengs i det daglige av oss dødelige. Dersom du ser personen som har bedt deg om unnskyldning i øynene før du kontant sier «tilgitt», er det ingen tvil. Vedkommende får umiddelbar bekreftelse på at ingen nag bæres, og relasjonen er igjen klinkende trygg for begge parter.

Tomme ord som «det går fint» og «nei da» har tatt over stafettpinnen til tilgivelse, og nå har de sannelig fått løpt runden sin og vel så det. Se på personen som nyser og beklager. Se på personen som sneier jakken din og sier «sorry». Personen søker i ordets rette forstand en tilgivelse, og det skal du faen meg gi ham. Vi skylder hverandre å tilgi hverandre. Men igjen, dersom du ikke synes denne kommentaren er hverken treffende og/eller interessant, så ikke glem at du er tilgitt. Selvfølgelig.

LES OGSÅ: «Hvor mange har du pult?» og andre spørsmål vi stiller barn