Alle monner drar?

Tekst: Håkon Harnes, Adm. leder Effektiv Alturisme

Debatt

Tenk deg at du går i en park, en park du har vært i mange ganger før og kjenner godt. Du går forbi en grunn dam der barn pleier å leke om sommeren. Det er ingen barn der nå, men midt i vannet er det en del bevegelse. Etter et øyeblikk innser du at det er en liten baby i vannet som er i ferd med å drukne. Du ser deg rundt, hvor er foreldrene? Du finner ingen, det er kun deg og det lille spedbarnet. Ditt første instinkt er å løpe ut i dammen, det er jo ingen umiddelbar fare for ditt liv, du kan enkelt redde barnet. Men du kommer på at du i dag har tatt på deg de fine nye skoene du kjøpte i forgårs. De er svindyre, og kommer til å bli ødelagte hvis du vasser ut. Dessuten er det ikke din baby, det er ingen du kjenner sin, og det er ikke din feil at den er i dammen. Hva gjør du?

Dette er filosofen Peter Singer sitt kjente tankeeksperiment, the drowning child, og er ment å teste våre moralske intuisjoner. De fleste vil nok være enige i at man selvsagt må redde barnet.

Denne konklusjonen vil virke opplagt for de fleste, men hva så? Det er vel usannsynlig at vi havner i denne tragiske situasjonen, og når vi havner der vet vi alle hva som er rett å gjøre. Forteller tankeeksperimentet oss noe som helst?

Faktum er at mens du leser dette, finnes det millioner av mennesker rundt om i verden som vi kunne hjulpet, men vi velger å la være fordi vi heller vil ha de fine skoene. Et myggnett som kan spare to barn fra malaria koster mindre enn en kaffe fra kantinen.

Selv hender det at jeg velger kaffen over myggnettet. Vi er ikke perfekte, og det er nok ingen av oss som helt klarer å etterleve de praktiske konsekvensene av våre moralske intuisjoner. Det er likevel ingen grunn til ikke å forsøke å gjøre sitt beste. Nordmenn har en fantastisk mulighet til å hjelpe de som trenger det mest. De fleste i landet vårt er blant verdens fem prosent rikeste, og mange av oss høyt utdannede studenter kommer til å ende opp blant de en prosent rikeste. Gjennom verdenshistorien har det knapt eksistert noen som har hatt en større mulighet, og det kommer kanskje aldri til å skje igjen.

Mange har et bilde av at forsøk på å hjelpe de mest trengende i verden er fåfengte og dømte til å mislykkes. Dette er beviselig feil. Verden går framover, på 15 år har andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom blitt halvert. Siden 1990 har 122 millioner barn blitt reddet fra sykdommer som enkelt kan forhindres med billige vaksiner. 18 600 barn per dag. Det er mye takket være en enorm innsats fra de mest privilegerte i verden.

Det er sant som man sier at alle monner drar, men det er ikke alle monner som drar like mye. Vi har begrenset med ressurser, og det er ikke likegyldig hva vi velger å bruke dem på. Effektive altruister forsøker å finne ut av hva vi kan gjøre for å hjelpe flest mulig, best mulig. Ved hjelp av den vitenskapelig metode og kritisk tenkning kan vi komme frem til stadig bedre og bedre svar. De beste tiltakene kan være 100 ganger bedre enn de dårligste.

Hvis vi kombinerer både hjerte og hode, har vi sammen muligheten til å dreie verden i en utrolig positiv retning.