
Bare klipp meg for faen
Jeg var atten da jeg klipte mine lange, blonde krøller for første gang. Siden har jeg aldri sett meg tilbake.
Jeg er nok kanskje i overkant opptatt av håret mitt, men for å være dønn ærlig, når man ser så bra ut som jeg gjør på gode dager, da kan det forståes. Derfor legger jeg også en del arbeid i å finne skikkelige frisører. Den eneste gangen jeg har latt noen jeg kjenner gå løs på meg med barbermaskina stirra folk på meg som om jeg hadde Voldemort stikkende ut av bakhuet mitt i noen uker etterpå.
Så ja, jeg er villig til å legge i litt tid og penger for å få den perfekte hårklippen. Bare så jævla irriterende at frisørene aldri har lyst til å bistå meg med dette. Man skulle tro det var enkelt nok. Jeg kommer inn. Sier «Jeg vil gjerne ha det maskinkort rundt, ni millimeter, og så kan dere godt ta litt tyngde og lengde på luggen, men jeg vil helst ha en del lugg igjen». Høres ikke det ut som noen som veit hva de vil ha og som sannsynligvis har fått den samme klippen hver gang i seks år?
Vel, det er ikke det frisørene hører. De hører en utfordring. Maskin? Er du sikker? Du vil ikke heller at vi skal stusse det litt? Kanskje jeg kan klippe det litt på sidene? Du kan jo se hvordan det blir?
Joda, du må gjerne klippe det først, men jeg kommer bare til å be deg ta maskina til slutt uansett, så det er altså du som velger hvor mye tid du vil kaste bort her. Ok, men du vil ikke ha en litt rundere, mykere nakke da? Litt mer feminin liksom? Og er du sikker på at du ikke vil at vi skal gradere det ved skillen? Det blir jo veldig hardt hvis du ikke graderer det litt, veit du. Jeg tror kanskje det er lurere å gradere det.
Men herregud da, damen! Ser jeg ut som en blomst? Tror du at jeg kommer til å dra hjem og grine når jeg ser at sveisen ikke passer alle blondeblusene mine? Det er ikke det at jeg betviler ferdighetene til frisører generelt. Det kreves jo enorm presisjon og nøyaktighet, egenskaper som ikke en gang eksisterer hos meg. Jeg blir alltid imponert over hva de får til med vage beskrivelser.
Og jeg ser jo at de får det til. «Maskinkort rundt og lang lugg» er ikke akkurat en nyskapende sveis, jeg har jo sett den sjæl mange ganger – på broren min. Så da skulle det vel ikke være så mye forlangt å forvente at de klarer det samme på meg? Jeg betaler jo til og med 200 kroner mer enn han, takket være livmora mi.
Nei, bare gi meg en side-cut når jeg ber om det, vær så snill. Jeg har ikke fått tak i medlemskortet mitt hos Punkerforeningen ennå, så bare stol på piercingene mine – jeg veit hva jeg vil ha.
Live Skartveit har tidligere vært journalist i Under Dusken.