Bussen er fin, systemet er bedre
At Trondheim har et metronettverk betyr flere avganger der det er behov, betydelig bedre mulighet for å reise rundt i byen via sentrale knute- og omstigningspunkt og rom for utvidelse uten å måtte «sprenge» kapasiteten på gatene i sentrum enda mer.
Tekst: Grethe Opsal, direktør for kommunikasjon og drift, AtB
Tomine Barstad Solvang skriver i en kommentar på Dusken.no 4. september at metrobussene er treige, men har et raskt utseende. Vi er enig i at bussen ser skikkelig bra ut og vi tar selvfølgelig innspillene dine på alvor. Likevel ber vi, som et saklig og ansvarlig mobilitetsselskap, om å få kommentere artikkelen.
Les også: AtB satser stort på nytt kollektivsystem
Det Trondheim har «ventet på en evighet» er et helt nytt kollektivsystem. Metrobussen, altså den skikkelig lange, er bare en del av den store endringen. Nå er Trondheims kollektivsystem laget som et metronettverk. Det betyr flere avganger der det er behov, betydelig bedre mulighet for å reise rundt i byen via sentrale knute- og omstigningspunkt og rom for utvidelse uten å måtte «sprenge» kapasiteten på gatene i sentrum enda mer. Sånn er det i større byer og Trondheim har nå blitt for stor til at alle boligfelt kan ha sin egen direkterute til sentrum, i tillegg til at vi reiser annerledes enn tidligere.
– (...)Trondheim har nå blitt for stor til at alle boligfelt kan ha sin egen direkterute til sentrum.
Solvang skriver også at bussene «skal være» mer miljøvennlige. Vi kan garantere at bussene er mer miljøvennlige. Våre busser går nå på strøm, HVO biodiesel hybrid (hydrogenerert vegetabilsk olje og strøm) og gass. Dette utgjør, i sum, et betydelig forbedret CO2-regnskap sammenlignet med tidligere. De bussene som ikke lenger er i bruk i Trondheim blir solgt videre. Likevel er det fortsatt sånn at den største miljøeffekten av en buss selvsagt kommer av at folk bruker bussen i stedet for å kjøre egen bil.
Les også: Klarsignal til bygging av Elgeseter gate 10
I kommentaren står også dette: «(…) rutene skal effektiviseres med færre avganger». Dette skjønner vi ikke. Vi har gått fra cirka 16 000 avganger per uke til nært 27 000 avganger per uke. Noen få holdeplasser betjenes ikke lenger, men vi har langt flere avganger. Solvang spør også hvorfor direkteruten mellom Buran og Ila er fjernet. Nå må du stige om i, for eksempel, Trondheim sentrum på den turen. Reisen tar totalt 13 minutter. Vi mener det er innafor når en skal innom sentrum.
Vi skulle gjerne sett at alle linjer, og spesielt metrolinjene hadde gått enda fortere. Innkjøringsutfordringer for både busser og kunder, veistandard, for få dedikerte felt for kollektiv og flere andre faktorer spiller inn her. Det å lage et kollektivsystem beror ikke bare på AtB. Det er mange aktører involvert og mange hensyn som skal tas. For noen som har omstigning på reisen kan reisetiden ha økt litt, men for veldig mange er reisetiden den samme eller kortere enn før. I tillegg gir nettopp nettverket mulighet for en reisestrekning som tidligere ikke var tilgjengelig med kollektivtilbud. For de største studiestedene som for eksempel Gløshaugen og Dragvoll er metrolinje 3 en effektiv og god løsning. For dragvollere er også linje 12 aktuell, der rulles i disse dager landets første elektriske leddbuss ut også. Det er vi stolte over.
Solvang skriver at det er blitt vanskeligere å komme seg inn i bussen med rullestol. Det stemmer ikke. Det er samme system for rullestol i dag som tidligere. Høyere kanter på metrostasjonene bedrer situasjonen. Nytt system for å varsle sjåføren (de blå knappene) hjelper også. Metrobussene har også mer areal for rullestoler og det gjør at det er mindre sjanse for at en ikke får plass. Vi jobber tett sammen med Handikapforbundet og de som bygger holdeplasser for å få dette til å fungere så godt som mulig. For AtB er universell utforming viktig.
