Filosofiske kjønnsforviklinger

Hvorfor er det overhodet et problem at hvert av de to kjønn ikke er representert likt innenfor alle områder?

Tekst: Øyvind Eikrem, førsteamanuensis ved NTNU

I flere artikler høsten 2019 fikk Under Duskens lesere innblikk i en debatt vedrørende kjønn og filosofi. Debattens utløsende årsak synes å være dobbel: Først en ansettelsessak ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, hvor det var ti menn som etter søknad og sakkyndig vurdering ble ansett som de best kvalifiserte. De kvinnelige søkerne nådde enten ikke opp eller valgte å takke nei til tilbud om stilling. Dernest var det en lærebok til bruk i ex.phil.-undervisningen ved NTNU som vakte forargelse fordi at andelen kvinnelige filosofer i boken angivelig var for lav. Grunnet påtrykk fra media og generell støy har NTNU nå gått til det skritt å utlyse stillinger kun for kvinner innen fagområdet.

Men la oss aller først spørre: Hvorfor er det overhodet et problem at hvert av de to kjønn ikke er representert likt innenfor alle områder? Selektiviteten ved denne problematiseringen er verd å merke seg: NTNU opplever tydeligvis ikke at det er et problem at over 50 prosent av studentene anno 2019 er kvinner, at seks av ni i universitetets toppledelse er kvinner og at kvinnelige studenter dominerer fagfelt som psykologi og medisin. Hele ledergruppen på undertegnedes institutt er kvinner, i tillegg til dekan og begge prodekanene på fakultetet. Det synes ikke NTNU er noe problem. Problemet er vel heller at en mann kan være så frekk at han påpeker disse ubehagelige fakta.

LES OGSÅ: Reaksjoner på ny pensumbok i ex.phil.

Dernest, ut fra det som vi vet om forskjeller på menn og kvinner, er det rimelig at de gitt fravær av eksterne begrensninger ville være likt representert overalt? Forskningen om dette peker helt motsatt vei, nemlig at en større grad av frihet leder til at forskjellene mellom gruppene blir større. Vi vet at det finnes betydelige gruppemessige forskjeller mellom menn og kvinner med tanke på faglige interesser og prestasjoner innenfor spesialiserte felt. Like muligheter betyr ikke like utfall for gruppene.

Debatten har videre nærmest fullstendig sett bort fra de systematiske studier som finnes av standard referanselitteratur innenfor ulike intellektuelle felt. Den viser at det ikke finnes noen symmetri eller balanse mellom kjønnenes bidrag. Etter å ha studert saken har jeg fortsatt til gode å finne ett kunnskapsområde hvor forholdet til kjønnenes bidrag kan sies å være symmetrisk!

LES OGSÅ: – Vi trenger kvinnelige rollemodeller.

Det er også grunn til å minne om spørsmålet for debatten: Relative kjønnsandeler innen filosofien. Ikke om hvorvidt det har eksistert kvinnelige filosofer. Svaret på det siste er opplagt ja, men det kaster ikke nevneverdig lys over det første spørsmålet eller debatten utløsende årsaker. Det er merkelig hvordan dette blandes sammen.

Men sammenblandingen er antagelig opportun. Ved at det skapes et vagt medialt formidlet inntrykk av at noen er urimelig behandlet (eller til og med undertrykt!) på grunn av å være kvinne, så er kampen med én gang vunnet. Og slik er det helt unødvendig å gå inn i selve saksspørsmålene.