Finnes det uønsket kunnskap?

Tekst: Inga Mageli, temaansvarlig i Samfundetstyret og Signe Dahl, visepresident i ISFiT 2021

Finnes det kunnskap som rett og slett kan bli ansett som for umoralsk til å se dagens lys? Og kan vi egentlig skille kunnskapen vi får fra de potensielle konsekvensene den kunnskapen har?

Forskning får i dag ofte en samfunnsposisjon som en nøytral instans, som skal fungere som en sannhet, og rettlede oss i å forstå og besvare samfunnsutfordringer fra et objektivt perspektiv. Allikevel har det de siste årene dukket opp kontroverser rundt ulik kunnskap som har blitt en del av den offentlige debatten. Migrasjon, kjønn, seksuell legning og teknologi er bare et knippe eksempler på felt der kunnskap har vært oppe til debatt, blitt forsøkt stoppet eller delegitimert. Vi bør derfor stille spørsmål om hva slags kunnskap som egentlig får slippe fram i samfunnet: Er det kun kunnskap vi er enige i, og som vi anser som moralsk og et etisk gode? Og, skal vi godta forskning på kontroversielle temaer, til tross for skadepotensialet?

Kvinnedagen: – Norge blir ofte framstilt som likestillingens paradis. Likevel viser statistikken at paradiset ikke er like opplagt.

Migrasjonsforskning har jevnlig blitt trukket fram i den offentlige debatten, og har vært preget av kontroverser rundt hvilke forskningsspørsmål man egentlig bør stille, og hva resultatene av forskningen faktisk kan si oss. Hvilke implikasjoner har det for eksempel at man velger å se på sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet og uro? Er dette kunnskap som kan føre til at enkelte grupper blir mer uglesett, eller er det tvert imot nyttig kunnskap for å bedre kunne identifisere hvor og for hvem det trengs sosiale og økonomiske tiltak?

Det ble også store kontroverser da forskere la fram en algoritme som var i stand til å skille mellom heterofile og homofile, kun basert på ansiktstrekk. De umiddelbare reaksjonene dreide seg i stor grad om hvordan dette kunne misbrukes, spesielt av regimer som aktivt forfølger eller diskriminerer homofile. Et betimelig spørsmål er derfor hvorvidt kunnskapen er farlig i seg selv. Ville forskningen vært like kontroversiell om potensialet for misbruk ikke var der?

Slektsforskning: Med stadig mer utviklede arkiv på internett og ny teknologi, ligger mulighetene framfor studentene.

Det er heller ikke alltid lett å identifisere hva konsekvensene av forskning kan være, eller hvordan det kan brukes og misbrukes. Forskning på demokrati og demokratiske prosesser er noe de fleste studenter vil anse som lite kontroversielt, og heller hensiktsmessig for å forstå hvordan demokratier kan bli bygd opp og opprettholdt. Allikevel kan man tenke seg at forskning på demokratiske prosesser også kan bli brukt av totalitære regimer for å forhindre nettopp dette.

Så finnes det egentlig uønsket eller umoralsk kunnskap? All kunnskap kan i verste fall misbrukes, og det kan være vanskelig å identifisere hva utfallet vil være. Det er derfor lite hensiktsmessig å kalle noe kunnskap for umoralsk eller uønsket i seg selv. Vi må heller være bevisste at forskning faktisk ikke er nøytralt, og at hvilke spørsmål vi stiller og hva vi forsker på har politiske og moralske implikasjoner; både når det gjelder kunnskap vi anser som politisk korrekt og ukorrekt.

Dette vil bli diskutert videre på Samfundsmøtet 14. mars: Uønsket kunnskap - Vil vi vite alt?

Les også: Norske utvekslingsstudenter blir påvirket av koronautbruddet.