Kjære medstudenter, velkommen til UKEsemester.

Det er noe magisk som foregår her som man neppe vil finne maken til i arbeidslivet.

Tekst: Julian Mæhlen, UKEsjef

Trondheim har en helt unik student­historie, og trøndere er flinke til å ivareta gode historier. Kanskje er det lokal­patriotismen som holder historiene levende. Vi har nemlig mye å være stolte av som studieby, og UKA er en stor del av dens identitet. La meg forklare nærmere:

Annenhvert år arrangerer trondheims­studentene UKA. Siden 1917 har dette vært som et pulserende hjertebank for studielivet, som tusenvis har satt sjela si i og videreutviklet. Det har hatt så stor betydning for studentene som har vært her at gamle studenter jevnlig kommer tilbake mer enn 50 år etter at de er ferdigstudert. NTNU-jubilanter, som feirer gjenforening med sitt studie­kull, møtes i Trondheim under UKA, slik at for eksempel både kull 68’ og 69’ feirer 50-årsjubileum denne høsten. De sangene som ble sunget i lystig lag for 50 år siden, er de samme sangene vi synger i dag. Sangen «Nu Klinger» er ennå obligatorisk allsang på arrangementer hos flere linjeforeninger. Den ble skrevet til UKA-29, samme år som det nåværende Studentersamfundet sto ferdig bygd. Før den tid brukte studentene et bygg kalt Cirkus, som lå omtrent der Prinsen kino står nå.

Fra arkivet: Drømmen om det evige studentliv

I tillegg var Trondheim kjent for sitt store oppmøte og kreative innslag i UKE­toget. Da gikk studentene i parade inn til midtbyen og reiste et tårn som sto over ti meter høyt, for å erklære byen for beleiret av studentene. Kjemistudentene hadde røykshow med kjemikalier i reaksjon, marinstudentene bygde fartøy som ble sjøsatt, og byggstudentene stod for UKEtårnet. Dette pågikk helt frem til 2000-tallet, og ble sendt på NRK over hele landet. Jeg vil anbefale alle å kikke på en tidslinje NRK lagde til UKAs 100-årsjubileum. Der kan dere se mange komiske klipp.

UKAs størrelse på nasjonal skala har også vært betydelig i mange år. Torgeir Bryge Ødegården skriver i UKAs 100-årsjubileumsbok om hvordan OL-arrangørene på Lillehammer ønsket å lære av trondheimsstudentene, og at NTB hadde meldt at «LOOC (Lillehammer Olympic Organizational Committee) har hatt observatører i Trondheim for å lære dugnadsarbeid av studentene. (...) Kulturdelen av OL i 1994 blir omtrent av samme størrelse som ‘Uka’, er det opplyst».

I løpet av mine 4 år som student i Trondheim har jeg sett hvor mye lidenskap som ligger i frivilligheten. Det er noe magisk som foregår her som man neppe vil finne maken til i arbeidslivet. Å studere i Trondheim betyr at du har mulighet til å ta del i denne historien. Vi får lov til å ha innflytelse på en utrolig spennende kultur, og bære videre det vi mener er verdt å ivareta.

Min oppfordring til alle nye studenter er å gripe denne sjansen. Når du selv har barn eller barnebarn som studerer i Trondheim kan du skue tilbake og se hvordan tilværelsen har utviklet seg. Dette er vår historie. La Trondheim få merke det er en studenterby.