Klimadebatten er ingen debatt – den er et samfunnsproblem

Trusselen mot demokratiet ligger i at en del mennesker tror at fakta dreier seg om politisk ståsted.

Tekst: Halvor Elverum, Student

Du har kanskje fått det med deg – det er klimaopprør. Vi melder oss inn i støttegrupper og motstandsgrupper, og skal alle mene noe om «klimahysteriet» som preger offentligheten. Debatten er brennhet, og den kanskje mest aktuelle vi står i, men den handler ikke først og fremst om klima.

Les også: Færre midler til campusutvikling ved NTNU enn forventet

Klimadebatten preges av et ukritisk forhold til informasjonsgrunnlaget det argumenteres på. Vi må derfor snakke om hvordan vi forholder oss til informasjon, i en tid hvor den er mer tilgjengelig enn noen gang før. Dårlig, usann og falsk informasjon påvirker vår oppfatning av saker, samtidig som forskning og fakta undergraves og delegitimeres. Når mennesker uten relevant utdanning hever seg over konklusjonene til bredden av forskning, og i stedet selektivt velger hvilke kilder de vil tro på, har vi et problem. Vi får et samfunn som i stadig større grad preges av kunnskapsforakt, ignoranse og lavere tillit. Dette er ikke unikt for klimadebatten, men symptomatisk for hele det offentlige ordskiftet.

Samtidig er usann informasjonen blitt synonymt med politisk makt. Den brukes til å påvirke oss, av politikere, kampanjer og nettsteder med et alternativt forhold til fakta. Både de som aktivt sprer feilinformasjon, og de som uvitende er en del av problemet. Retorikken og slutningene er de samme uavhengig sak. Det er viktigere med en sterk mening enn å kunne underbygge den. Det er lettere å tro på et budskap vi liker enn faktaene som taler imot. Aldri før har kritisk medieforståelse vært viktigere, i en tid hvor feilinformasjon får legitimitet i internettets filterbobler.

Les også: Undeholdning i unntakstilstand

Trusselen mot demokratiet ligger i at en del mennesker tror at fakta dreier seg om politisk ståsted. Likefullt når man anser solid dokumentasjon som likegyldig, samtidig som generell kunnskapsforakt, presseforakt og politikerforakt brer om seg. Det trengs fokus på viktigheten av demokratiske institusjoner og prinsipper, på en debattplattform hvor politisk vridning, forskning og fakta altfor ofte blandes i hverandre. Konsekvensen er en stadig mer polarisert debatt, der populistiske krefter som frir til klimaskeptikere lett får sitt virkelighetsbilde bekreftet i kommentarfeltenes ekkokammer.

Når seks av landets største medieaktører i 2016 gikk sammen om Faktisk.no, var det fordi man så den retoriske kraften i feilinformasjon. Usannheter gikk viralt, og tilliten til mediene ble svekket. Det var behov for å framheve fakta, i et klima hvor den i økende grad mistet sin verdi. Utdanning og kildekritikk, i et samfunn med lave forskjeller mellom land, by og samfunnsklasser, er viktigere enn noen gang før. Som nåværende studenter, og framtidige lærere, forskere, politikere og kunnskapsbærere må vi alle ta denne utviklingen på alvor. Det er viktig for demokratiet, når tilliten forsvinner og fakta er blitt noe vi kan bestemme selv.

Debatt: – Gjennom sine innebygde spillelister, brukt av flere millioner mennesker, forandrer Spotify sakte, men sikkert, hvordan vi mentalt kategoriserer musikk.