La Dusken leve

Jeg har fått nok av diskusjoner på bakrommet, jeg er lei av å holde denne prosessen hemmelig. Nå er det tid for å være åpen og ærlig om hva som faktisk foregår.

Tekst: Vilde Coward, Styreleder i Studentmediene i Trondheim

Dusken betyr noe for alle i denne byen, student som professor, gammel som ny. Oppslagene de siste ukene har bevist det. Men dette skal ikke handle om papiravis eller nettavis. Det skal handle om en hel studentkultur, om Studentmediene og alt vi driver med: Radio Revolt, student-tv, Under Dusken, Dusken.no, iBok og Barteguiden. For uansett hvem som eier Studentmediene, uansett hvordan vi er organisert, så er dette studentenes eiendom. I fellesskap. Det er vi, studentene, som i over 101 år har skapt en papiravis som i dag er like, om ikke mer, aktuell enn da den startet. Det er vi, studentene, som har skapt Studentersamfundet. Det er vi, studentene, som har skapt det ryktet NTNU og Trondheim i dag priser seg på som Norges beste studieby. Deg og meg, alle før oss, og alle etter oss. Nå er tiden kommet for å kjempe for det vi har skapt.

Situasjonen mellom de to eierne som i dag eier Studentmediene som et aksjeselskap, SiT og Samfundet, har pågått over mange år. Jeg ble introdusert for utfordringene allerede for 4 år siden, som uvitende, nyvalgt nestleder i Velferdstinget. I dag ser jeg situasjonen langt mer alvorlig enn jeg gjorde da. Selskapet var i dårlig økonomisk stand, annonsemarkedet sank og Under Dusken klarte ikke lenger å stå på egne ben. Eierne ble bedt om å revidere eierstøtten, og bidra med mer.

Samfundet ønsket ikke å gi mer penger, de ønsket ikke å gi penger i det hele tatt. De ønsket at noen andre skulle ta den økonomiske byrden, risikoen og ansvaret for selskapet. Men de ønsket fortsatt å være med på laget. Det vil de fortsatt. SiT krevde at Samfundet også økte støtten dersom de skulle gi mer, de ville ikke være med hvis ikke dette var et spleiselag. I juni i år gikk SiT lei, og sa de ville ut av selskapet.

– Jeg er overrasket over at studentpolitikerne i denne byen ikke har engasjert seg mer.

Drakampen har holdt på i snart 5 år nå. Det sier seg selv at selskapet har vært i limbo, og at vi ikke har fått gjort de strategiske grepene vi kanskje heller skulle brukt ressursene våre på. Det har vært en påkjennelse for alle, men først og fremst de frivillige som ikke har fått informasjon eller innsyn i hva som har foregått. Det er de jeg skriver dette for, det er dere som mer enn noen andre nå fortjener at vi er åpne og ærlige. Når en av de tydeligste studentaktørene i denne byen, SiT, truer med å trekke seg ut av selskapet, betyr det at selskapet kan gå i vasken, og Studentmediene slik vi kjenner det kan legges ned. Derfor er vi nødt til å forstå hvorfor det nå, mer enn noen gang, er viktig å ha et sterkt, tydelig og samlet studentmediehus. Så hvorfor trenger vi egentlig studentmedier?

NTNU fusjonerer nå med tre store høyskoler, og trenger en fri studentpresse som synes det som skjer i Ålesund og Gjøvik er like aktuelt som det som skjer i Trondheim. Suksesshistorien til NTNU er satsingen på studentfrivilligheten og studentkulturen både i og utenfor studiet. Det er det som gjør en helt vanlig student til en trondheimsstudent, og det vet jeg NTNU også forstår. Det bør være viktig for NTNU at studentene har en fri, uavhengig presse til å se de i kortene, til å starte debatter lik den om studieforskriften for bare noen uker siden. For å sørge for at de nye studentene som snart blir en del av NTNU føler eierskap til studentkulturen, og det tror jeg de gjør best ved å satse på et samlet studentmediehus i Trondheim, Ålesund, og Gjøvik. Derfor er NTNU den mest naturlige partneren til å videreutvikle Studentmediene gjennom eierskap og støtte.

SiT fusjonerer nå også med Ålesund og Gjøvik, og blir en kjempestor samskipnad som ikke finnes like av i Norge. Fusjonsprosessen har skjedd kjapt, det er derfor sannsynlig at det vil bli en del innkjøringsproblemer. For å sørge for at de små stedene som ikke roper like høyt om de ikke får det de har krav på, blir sett og hørt og trukket opp i debatten, bør SiT være interessert i å ha en studentpresse som kan følge opp prioriteringer de gjør, så de er bevisst på hva de påvirker blant studentene. SiT er fullstendig avhengig av at studentene vet hvem de er, hva de driver med, og kjenner til mulighetene til å påvirke. Det får de ikke om de trekker seg ut av Studentmediene.

– Suksesshistorien til NTNU er satsingen på studentfrivilligheten og studentkulturen både i og utenfor studiet.

Samfundet er bygd med studentenes bare hender. Det drives av frivillige, hele 1200 av de. Finansstyret styrer huset økonomisk og strategisk. De er avhengige av nye studenter som ønsker å bruke fritiden sin til å ta arven videre. De er avhengige av at du vet hva som skjer på huset, og kjøper billett til konsertene som arrangeres. Du, som frivillig på huset, som deleier og ansvarlig for hvilket hus du skal gi videre til neste generasjon med studenter, trenger å vite hvilke prioriteringer og strategiske satsinger som blir gjort. Og det får du med en fri studentpresse som også beveger seg i gangene på det røde runde.

Den siste uken har jeg blitt nedringt av gamle duskere, av professorer, av næringslivet, av politikere, av styrerepresentanter på NTNU som alle lurer på hva som skjer og hvordan de kan hjelpe til for å sørge for at Studentmediene kan fortsette å leve. Jeg er overrasket over at studentpolitikerne i denne byen ikke har engasjert seg mer. De som er fullstendig avhengig av at deres levebrød legitimeres i media, for studentene. Det skuffer meg både som tidligere studentpolitiker, men også som student. En student de representerer, og det er 35 000 av oss.

Så når lederen i velferdstinget sier hun er tilbøyelig til NTNUs krav om å legge ned papirutgaven av Dusken, da må man begynne å se seg rundt. Når har studentkultur og frivillighet noensinne handlet om profitt i denne byen? Nevn en studentkulturell ting i denne byen som har startet som profittmaksimerende bedrift. Kommer du ikke på noen? Nei, nettopp.

Hvis denne debatten nå skal handle om å kutte ut viktige studentkulturelle produkt eller tjenester for at frivillige, non-profit organisasjoner skal overleve kan man spørre seg om prinsippet bak VT egentlig er levedyktig. Om man ikke heller burde bruke de nesten 5 millionene i semesteravgift det koster å drifte organisasjonen på å utvikle mye studentkultur, eller å holde Studentmediene i live. Studentkulturen vår er langt mer verdt enn det. Det kan ikke måles i penger, i effektivitet, i produktivitet. Hvis det er dette det handler om for partene som kan redde Studentmediene i Trondheim, vil jeg hoppe av skuta. Da kan vi gjøre det bedre uten dere.

Studentmediene handler om mye mer enn her og nå. Det handler om 100 år med historie, og 100 år med framtidig utvikling. Vi skal sørge for at du vet når styret på NTNU vil endre dine rettigheter til å ta eksamen, så du kan si ifra og påvirke prosessen. Vi skal tale saken din når du som studentpolitiker har gjort en god jobb og fått gjennomslag, og vi skal være vaktbikkjer når du ikke gjør jobben din. Vi skal fortelle deg om prioriteringene til SiT så du vet om du blir rettferdig behandlet eller ikke, og det er hos oss du først får lese om nye studentboliger eller nytt idrettsbygg. Og vi skal fortelle deg når FS har brukt langt mer penger enn lovet, og det er hos oss du får vite høstens konsertnyheter på huset. Hvem ellers?

Nå er tiden inne for at du som student engasjerer deg, for å vise SiT, Samfundet, NTNU, Velferdstinget, alle parter som har en fot innen studentkulturen i Trondheim, at Studentmediene må bli.

Dette innlegget ble skrevet til Under Dusken #16, som gikk i trykk søndag 15.11.