Mørkets ekkokammer

Jødehat, kvinnehat og muslimhat. På nettet har det vokst frem høyreradikalt tankegods som har blitt knyttet til en rekke terrorangrep og terrorforsøk over store deler av verden.

Tekst: Inga Mageli, Temaansvarlig ved Studentersamfundet i Trondheim

Senest i sommer var Norge vitne til et slikt terrorforsøk, hvor en 21-åring postet et innlegg på 8chan, før han entret Al-Noor-moskeen i Bærum med ladd våpen.

Han følger fotsporene til andre terrorister som de siste årene har brukt de samme nettforumene til å varsle sine angrep. De har til felles at de er unge og sinte, og nører opp under idéen om å tilhøre et overlegent folkeslag. Og ikke minst har de tilhørt et fellesskap med strenge kodekser for hva som er lov å mene. Sammen har de dyrket frem et verdensbilde som er nærmest ugjenkjennelig for dem som befinner seg utenfor internettets mørke avkrok.

Les også: UKA ville ikke framstå som hyklere – forsøkte å legge føringer for debatten

Fellesskapene jeg snakker om er nettfora som 4chan, 8chan og Endchan, hvor visse underfora har blitt en yngleplass for høyreekstremt tankegods. Dette er fora hvor ytringsfriheten i utgangspunktet skulle være absolutt, hvor man kunne uttale seg fritt og anonymt, og hvor politisk korrekthet var bannlyst. Til tross for denne grunntanken, har rommet for hva som er innafor å mene ikke bare flyttet seg til det høyre ytterpunktet - det har også blitt innsnevret. I ulike underfora er det kun rom for høyreradikale tanker og idéer, og det å mene noe avvikende blir hardt sanksjonert i form av hetsing.

Skaperen av 8chan, Frederic Brennan, har uttalt at han trodde ytringene i channene reflekterte de «egentlige» synspunktene til folk flest, men at disse meningene ble sensurert bort fra offentligheten. Brukerne av foraene kritiserer de mer konvensjonelle kanalene for ikke å tillate et stort nok meningsmangfold, og for å stramme inn ytringsfriheten. Det paradoksale er at mens det lovløse internett lover fritt spillerom, uten noen form for moderering, har det i praksis endt opp i en langt strengere kontroll av hvilke meninger som får komme frem. Konseptet om absolutt ytringsfrihet har vist seg å ikke fungere i praksis i channenes verden.

Les også: Studenttinget 2020 er valgt

Chankulturen blir stående igjen som et eksempel på den kompliserte ytringsfriheten. Som samfunn har vi ikke godt av at ytterpunktene gjemmer seg i egne avkroker og får vokse seg mørkere og større. Det sies at troll sprekker i sola, og at det er bedre å la kontroversielle meninger komme frem og bli utfordret, fremfor å la dem vokse seg store alene.

Til tross for dette kan det stilles spørsmål ved hvor godt total ytringsfrihet fungerer i praksis, når det også tillater at enkelte synspunkter hetses bort fra debatten. Likevel er det langt mer komplisert enn å bare stenge channene. Da 4chan ble moderert åpnet 8chan, hvor de politiske meningene flyttet seg enda lengre til ytterkanten. I en stadig mer polarisert verden trenger vi arenaer å møtes på. Ytringsfriheten er og forblir komplisert. Det har blitt hyppig diskutert i mange tiår, og er noe vi må fortsette å diskutere. Konsekvensene av å ikke gjøre det kan være fatale.